Jeg har lyst til å riiiii!!

Det er ingen ting som å sitte på en stor, varm og energisk hest. Kjenne musklaturen som jobber under deg, se ørene som flikker fram og tilbake, kjenne lukten av den store manen som kiler deg over hendene. Kjenne at det er en sterk personlighet som tillater deg å kontrollere seg, fordi den under all staheten og temperamentet har mer lyst til å samarbeid enn noe annet.

Når du får den følelsen av at en hest du har ridd mye stoler på deg, når dere får et unikt samarbeide… en genuin medfølelse med et dyr du ikke kan kommunisere med med ord, men som du snakker med gjennom kroppsspråk og lyd… det er en helt spesiell følelse som ikke kan beskrives. Jeg aner ikke hva vi skulle gjort uten dyr. Man får så mye gjennom å kommunisere med dyr. Og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten hest.

Akkurat nå har jeg ikke ridd siden jeg var på alle tiders drømmeferie, nemlig på en ukes ridetur på Island. Turen gikk fra nordøstsiden til nordvestsiden av Hekla. Jeg og min venninne Kjersti red gjennom et svensk firma som heter Häst och sport resor, og de igjen samarbeidet med et firma som kaller seg Land og Hestar, som er drevet av fantastiske Duna og hennes mann, og det er Duna som eier alle hestene vi hadde med. Det var kanskje 70-80 hester og 25 ryttere til sammen, og vi skiftet hester 2-3 ganger om dagen, så de ikke skulle bli slitne.

Jeg fant spesielt én hest som var skikkelig rå, en 12 år gammel vallak med navn Lúkas. Han var sterk som en okse, men jeg klarte å ri han med kroppen og hendene. Å ri en islandshest er nemlig litt annerledes enn å ri en hest på klassisk engelsk vis: man bruker hoftene og lårene, “setet”, mye mer. Man bruker knapt foten fra kneet og ned, det som på britisk ridestil kalles “sjenklene”, og som er en viktig del av den britiske sitsen. Islandshester skal være vare for vekt og trykk. Lúkas hadde en behagelig, gyngete galopp og en herlig tølt, og han vekslet mellom disse to formene nesten konstant. Han var som en snill, men sterk gyngehest som lot meg nyte turene jeg hadde på han mer enn på de andre hestene. En annen morsom ting med han var at han oppførte seg som et svin til de tyngre, mannlige rytterne, kanskje fordi de var litt “herskende” og voldsomme i sin stil, men når jeg satt der med seige bevegelser, stødig hånd og et fast sete, så gikk han som en drøm. (Dog, han sleit meg rimelig ut på en etappe, når vi nærmet oss gården. Da måtte jeg bare gi opp og la han gå.)

For noen bilder fra Islandsturen, sjekk her.

Jeg savner å ri. Jeg MÅ få råd til en liten tur til Hjerkinn Fjellstue, der jeg og samme Kjersti var året før vi dro til Island. Jeg DØR om jeg ikke får ri snart.

Grunnen til denne hestesyken er at jeg har sittet og sett litt på Ringenes Herre igjen denne helga… og det er det jo så mange flotte hester at man blir jo sprø. Spesielt den hesten Arwen rir på i den første filmen, når hun flykter med Frodo til Rivendale. Det er en hvit hingst som egentlig heter Florian. Shadowfax er også rimelig digg, det er to hester som “spiller” han, og begge er kjempefine. Viggo Mortensen endte opp med å kjøpe dødslekre Uraeus, som spiller Brego i filmene. Også diverse av Rohanhestene er dødsdigge, blant annet Éomers hest. Det er bare så arti å se på “behind the scenes”-materialet hvordan skuespillerne båndet med hestene. De jobbet jo med dem dag ut og dag inn, og da blir det spesielt hardt å forlate dem. Derfor var det mange av skuespillerne og crewet, i tillegg til Viggo, som endte opp med å kjøpe flere av hestene.

Jeg har ridd lenge, fra jeg var ca. åtte år. Jeg var blant annet med min venninne Anette på hytta hennes i Meråker veldig mye da vi var yngre, og bildet fra høyre er av meg på Thule, ei fuks hoppe som var utrolig digg å ri. Sprelsk med en ufattelig deilig gange. Man ble knapt støl etter en hel dag i fjellet på henne.

Det har vært mange hester i mitt liv, men den som har betydd mest var nok Brille. Mange kjenner nok igjen denne godklumpen av en fjording fra rideskolen på Reppe Ridesenter. Han takket for seg i høst etter et kolikkanfall, det er alt jeg vet.

Jeg må bli rik, så jeg kan kjøpe meg gård med hester. Jeg har alltid vært en naturfreak av natur, tror jeg. Akkurat nå savner jeg lukten av granbar, vått gress og en talgete hesteman… kaffe kokt over bål, grillete brødskiver, solbrenthet, en deilig tretthet i beina og kroppen… øyne som glipper og et smil om leppene. Jeg trenger å dra på tur.