Juni 2009 til juni 2010.

Jeg tror jeg kan si mer eller mindre med sikkerhet at det er fem kilo forskjell på disse to bildene. Da jeg startet denne halvhjertede ferden var jeg ca 77,5 kilo, i dag ligger vekta ca på 72,5. Det er ikke 20 pounds down with Starbuck, men jeg er ikke ferdig ennå. Nå har jeg endelig fått dannet litt muskelmasse, så nå er jeg rimelig sikker på at det meste som går av vekta nå, er fett. Smekkert.

Det må nevnes at mesteparten av innsatsen har blitt gjort fra og med 2. april i år. Det var da jeg satte inn “nådesstøtet” og virkelig bestemte meg, og siden den gangen har jeg klemt inn 3-5 treningsøkter i uka. Det meste har vært utholdende styrke i saltimer, men noe jogg og litt tyngre løft har det blitt. I tillegg har jeg vært flinkere på kostholdet — jeg har hatt grønnsaksverksted, noe som vil si at jeg har sørget for at det alltid er ferdigkuttede (av meg), frosne grønnsaker i fryseren. I tillegg har jeg vært greit flink med å unngå for mye sukker, og tatt erstatninger som for eksempel lett-kakao istedenfor. Men alt i alt har jeg egentlig bare prøvd å gjøre kloke valg hele veien, med hovedvekt på å få rørt meg. Jeg kan ikke settes på diett, det er klin umulig. Kroppen min klikker bare i vinkel. Den eneste måten jeg kan gå ned i fettprosent på (uten å bli psykotisk) er ved å trene.

Disse bildene gjør meg jo kjempemotivert til å fortsette, og jeg håper bare jeg klarer å holde dampen oppe. Snart er det ferietid, og det er lett å droppe joggeskoene til fordel for hengekøya, men jeg må bare passe at jeg ikke går i fella. To ganger i uka minimum må jeg svette, så jeg ikke ramler tilbake i fettoppbyggingsrutinene jeg har slitt med de siste tre årene.

Målet er 150 pounds. 68 kilo. Inn i 30”-jeans. Få tilbake kroppen min. Åh jemini. Jeg kan faktisk se det pittelille lyset i enden av tunnelen nå, det som var så fjernt, så dimt, så uoppnåelig.

Brokkoli har aldri smakt så godt.