Altså, dette skal seriøst bli mitt nye tema for bloggen. Jeg har virkelig funnet mitt treningsikon i Kara “Starbuck” Thrace. Det har funka så utrolig bra å bruke henne som inspirasjon at jeg har klart å dra på meg joggeskoa og treningsbuksa og komme meg ut fire av de fem siste dagene. Om jeg er slapp, umotivert eller giddalaus tenker jeg bare på Kara som løper gjennom gangene på Galactica, tar push-ups i brig’en eller bokser mot mannfolk. Damdararaaa! Og vips så er jeg i gang.

Det er som skuespilleren bak figuren, Katee Sackhoff, sier: Det var ikke noe vits i å trene bort de siste fem kiloene for figuren, fordi “she drinks most of her calories anyway”. Så Starbuck er ikke “ripped”, men godt trent med passe fornuftig mengde polstring. Og det er sånn jeg vil bli.

I de siste årene har jeg “slått meg til ro” med at jeg veier mye. Jeg føler meg jo frisk og er til tide i god form, så det gjør ikke noe å være Heavy, liksom. Men nå har jeg fått nok. Søtti-og-noe-kilo meg i ræva. Det er ikke normalt for en ung kvinne på 168 cm å veie over 75 kilo. Jajaja normalt og normalt… normalt er det sikkert. Men jeg skal ikke trenge å drasse på disse 8-9 kiloene for mye. They, som mye annet i det siste, are dragging me down. It has to go.

Jeg vurderer å lage meg en egen vegg på stua med bare Starbuck-fit-bilder. Men for nå får det holde med bilder i bloggen. Vi begynner med “jeg har lett definerte armer når jeg sitter med dem sånn”. Tihi!

(Min beundring for Kara denne gangen skiller seg fra det faktum at hun er en av de kvinnene jeg kunne ligget med. Nå er altså beundringen kun basert på kroppen hennes… altså, vent nå litt…)