I det siste har Tarzan og jeg sett LITT for mye på The Biggest Looser. Det startet med at vi så sesong 7 på TVNorge, men siden progresjonen man opplever av å se amerikansk reality sendt bare 4 ganger i uka er tilnærmet et rullatorkappløp, endte det opp med at vi lastet ned resten etter å ha sett halvparten. Vi var ikke helt fornøyd med finalen, men jeg hadde en moroopplevelse da Tara Costa herself svarte på wallpost’en min på Fjesboka.

Jeg skjønte ikke hvor mye vi var inne i denne serien før jeg og Tarzan hadde følgende samtale. Jeg rynket på nesa til å spise spaghettien han hadde laget (carbs! carbs!!) da han satte opp en alvorlig mine og leverte følgende linje:

Men du husker jo hva Bob sa! Vi trenger karbohydrater også!!

Jeg svarte “ok, da” like alvorlig tilbake før jeg innså hvor komisk det hele var. Bob skal man høre på, altså. Vi kødder ikke med Bob!!

Men altzå, jeg er på Dag 2 (ikke Dag 2 av nyttårsforsett-slankekur nei, hele året er et eviglangt tjukkebolletrimmeforsøk for meg) i ny jobb, og jeg presterte å forsove meg. På Dag 2. Herved har jeg navngitt meg selv “The Biggest Snoozer”. Det må nevnes at det nok er Tarzan som er tungvekteren her, men jeg er ikke dårlig jeg heller, altså.

I dag har jeg trent så jævli mye at jeg håper jeg faller i koma klokka ti og greier å stå opp i måra. Tiden vil vise…