Har du noen ganger følt deg så feit og jævli at du mener det beste hadde vært bli sluppet ned på en øy alla Robinson-øya slik at du ikke fikk i deg særlig med mat og derfor ble tynn? Tanken har vel slått de fleste – “om jeg bare hadde fått i meg mindre mat hadde jeg blitt tynnere”. Det er jo slik vi slanker kjæledyrene våre — når Bonzo er for tjukk, gir vi han mindre hundemat, og vips er han tynnere. Dette gjelder vel for oss også?

Hva angår Bonzo, tenk over følgende: 1) Hvor mye mer fysisk aktiv enn deg er gjerne Bonzo i løpet av en dag? Hvor mye mer av kroppen sin bruker han faktisk når han går? 2) Hvor mye mat trenger han egentlig i forhold til kroppsvekta? 3) Kanskje hunders fysikk tross alt er annerledes enn menneskers? Kanskje “mindre mat = tynn” ikke er helt overførbart?

For det er ganske mange misoppfatninger ute og går hva angår slanking, eller skal vi si vektnedgang. For det første tror mange at det vi gjerne har brukt 2-3 år på å legge på oss, skal man trenge bare 2-3 måneder å ta av igjen. Dette er logikkbrist nr. 1. Logikkbrist nr. 2 er at å gå ned i VEKT er å gå ned i FETT. At væske og muskler er inne i bildet her, velger vi gjerne å glatt overse. Det er hva vekta sier som er viktigst!

Dette har vi blitt fortalt helt fra vi var små og veide oss på bestemors grønnblomstrede badevekt, til i dag hvor vi stadig vekk ser reklamer som disse:

Da skal vi ha en liten fysikkleksjon, folkens! Hva skjer når vi går opp på en vekt? Jeg skal ikke begi meg ut på hvordan maskineriet i en vekt fungerer (annet enn at jeg tipper det er noen springfjærer inn i bildet), men det som i prinsippet skjer er at vekten måler trykket fra kroppen din. Og hva bestemmer hvor mye kroppen din “trykker” på vekta eller ikke?

Vekt er lik masse gange gravitasjon. Det er derfor vi sier at man veier mye mindre på månen, fordi på månen er gravitasjonen svakere. På jorda er gravitasjonen tilsvarende en akselerasjon på 9,81 meter i sekundet i sekundet (m/s^2), fordi det er med denne akselerasjonen et legeme vil falle dersom det slippes ned på jorda i vakum. (Å snakke om vakum er egentlig bare å si at vi ser bort fra luftmotstand og andre forstyrrende elementer.) Masse er derfor en beskrivelse av hva vi “veier” når vi ser bort fra gravitasjonen.

Tidligere ble en kilo definert som vekten av 1 dm^3 (1 liter) med vann. Nå defineres den etter en fast kilogramprototyp av platina-iridium-legering som oppbevares i Frankrike.

Nok fysikk, nå skal jeg komme til poenget. Se for deg en kropp. Den består av blant annet skjelett, sener, ledd, blod, innvoller, og — fett. Kroppene våre kan gjøre fantastiske ting, de har immunforsvar, vi har en svært kompleks hjerne, kroppen kan helbrede seg selv, kroppen kan bygge seg sterkere ved at man systematisk river den ned. Ingen kropp er lik, og kropper kommer i forskjellig høyde, bredde, form, farge — you name it. Det mange av oss ønsker, er å ha en kropp som har et viss utseende. (Funksjon tar vi jo for gitt at er der.)

Så. Med den forutsetning av at ingen kropp er lik eller fungerer på nøyaktig samme sett, og at vi alle (hvertfall når det kommer til slanking) ønsker å oppnå en viss visuell framtoning med kroppen vår. Hva gjør vi når vi skal følge med denne visualiteten?

Vi går på vekta.

Vi trår opp på vår kjære fiende, får målt hvordan trykket fra kroppen vår aktiverer den lille springfjæra (eller hva som er inni der) slik at displayet som er programmert etter det som før var vekta av 1 liter vann, som nå er etter et lodd i platina-iridium-legering oppbevart i Frankrike, skal gi oss et nummer som er basert på gravitasjonen på jordkloden. Og når vi nok en gang skuffet har observert at tallet ikke har endret seg noe særlig, går vi til gymmen, der vi etter å ha brukt kroppen til å kanskje løpe litt og opplevd hvordan kroppen nedkjøler seg selv ved å utskille svette, eller har brutt ned muskelfiber for at den skal (helt uten piller eller medisiner!) bygge seg opp sterkere enn det den var før, chitchatter litt med venninna i garderoben og sier MEN VEKTA RIKKER SEG JO IKKE!

Altså, hallo, vi gjør det jo rimelig enkelt for disse snyltefirmaene ref reklamene avbildet over her — de lover oss at vi skal gå ned i vekt, og det gjør man jo sikkert også, går ned masse i vekt. Men når man da går ned ti kilo, som den ene reklamen lover, er det da hundre prosent sikkert at vi ser noe annerledes ut?

Jeg refererer til en av mine favorittbilder:

Kanskje de ti kiloene er to kilo fett, fire kilo vann (siden kuren tørker deg ut) og fire kilo muskler? Og hva vet vi om muskler? Jo, de øker basalforbrenningen vår, altså den døgnlige forbrenningen, den som i stor grad påvirker fettforbrenningen. Slike tullekurer ender ofte med å ta av muskelvevet, slik at basalforbrenningen er ennå lavere etter kuren enn den var før. Og så går vi opp i fettprosent igjen (og også vekt, i og med at vannet kommer tilbake) og må ta enda en kur… og slik sørger industrien for å holde det gående.

Altså, det er ikke noe galt i å kalle epler for pærer så lenge vi forstår at vi egentlig snakker om epler. Vi kan godt bruke ord som “vektnedgang” og “ta av noen kilo” uten at vi nødvendigvis mener at så lenge det vises på vektnåla driter vi åssen kroppen vår ser ut, men det som ofte skjer når man kaller epler for pærer er at mange (spesielt unge mennesker) tror vi faktisk snakker om pærer. Unge jenter er veldig opptatt av hva de veier, og tror det er et speil på hvilken fysisk form de er i, og også for hvordan de faktisk ser ut (om de er “tynne” eller ikke.) Slankeindustrien hyler også ut om pærer, og det gjør at vi faktisk blir opptatt av kiloene istedenfor fettprosenten. Og hvorfor? Kilo kan vi selv lett måle ved å kjøpe en billigvekt fra IKEA. Fettprosenten koster fem hundre spenn å måle på nærmeste treningssenter. Selvsagt vil de som selger disse tullekurene appelere til kilo. Det er for oss lettvint å måle kiloer samt lettvint å tro på en lettvint fix. De hadde ikke klart å selge disse produktene om vi hadde bedre tilgang til bedre måleutstyr, men siden vi er så opphengt i vekt, gjør vi det enkelt for dem.

Vekt sier ingen ting om hvor feit du er eller ikke. Den er bare et tall basert på fysikkprinsipper som forteller deg noe om massen din, men overhodet ingen ting om volumet denne massen er fordelt på. De fleste av oss ønsker å minske volumet vår. Det er det vi ønsker å oppnå når vi snakker om vektnedgang. Så hvordan måler du volumforminskelse?

Målebånd. Bukser. Ta bilder.

Vekta kaster du.