Er det noe jeg har skjønt angående snowboard-klær, så er det at de er litt som golf- (og curling??)klær: De skal matche minst mulig.
Hva passer da bedre enn ruter og striper sammen, PLUSS at buksa er en lekker blend av rosa og lilla?!
(At den var på salg til en tredjedel av hva den opprinnelig kosta, har selvsagt INGEN TING med buksevalget å gjøre.)
Det er mandag, men føles ut som det er fredag!!
Har hatt en skitbra treningsøkt, spist ovnsstekt laks og livet er bare supert! 
Derfor feirer vi med en feiende flott Britney. Kropp er topp. Og sjekk baksidene til de andre danserne som henger på “vannrett-pålen”… aiai!!
Altså, jeg skriver så mange kvasi-feminist-innlegg uansett, så jeg skal gjøre litt som vampyrene i Buffy. Halloween er den eneste dagen de holder seg inne. Jeg digger dansende blondiner på kvinnedagen. For det er liksom ikke hva du gjør den ene dagen i året som er viktig, men hva du gjør alle de andre 364… litt som med trening, altså. Which brings us back to Britney. Aaahh jeg elsker å gå i sirkler.
I dag har jeg brukt dagen til å tenke over hvorfor trening er viktig for meg. Hvorfor jeg elsker å danse. Hvordan jeg elsker å se kroppen min respondere. Hvorfor jeg nå skal ta meg sammen og gi jernet videre så jeg kommer meg ned i min “comfortsize”.
Dette er takket være de flotte jentene jeg tilbringte formiddagen med i går. De har virkelig “peiling på det” og er flotte motivatorer og deler av sin kunnskap med glede. Deres kjærlighet til trening (for det er det de har!) smitter over på meg, og jeg er nå hakket mer hekta enn jeg kanskje til og med var i høst da jeg var “inne i det”. Å se at jeg har lagt grunnlag til å ta 70 kg i knebøy “lett som bare det” viser meg at jeg har fått til mye mer enn jeg så langt har trodd.
Jeg har innimellom trodd at jeg ikke har kunnet gjøre noe med “overvekten” — at kroppen nå hadde funnet sin komfortvekt på ca 75 kilo, og at det ville være svært vanskelig å komme seg ned fra den. Nå tenker jeg annerledes. De siste ukene har jeg vært slapp på treningsfronten, men likevel mistet flesk. Jeg kommer meg nå inn i min fine fløyelskjole i str 38, som jeg ikke fikk skikkelig over hoftene bare for et halvt år siden. “Testbuksa” mi i 30” kneppet jeg opp i dag uten å måtte åme meg på senga. Noe har skjedd, noe vil tydeligvis at jeg skal fortsette.
Så da er det bare å kline til videre. Jeg har motivasjonen. Jeg skal handle inn egg, koteletter og grønnsaker, proteinbarer og lett-kakao (veldig effektiv sjokosug-stilner.) Jeg skal peke meg ut treningstimer, og jeg skal like blodslitet igjen. Jeg skal glise over å knapt klare å kneppe opp BH’en, og å halte ned trapper, og å ha så mye vann i kroppen at jeg har gått opp 2 kg dagen etter en treningsøkt. Muskler skal skjelve. Vaskemaskinen med treningsklær skal dure. Det skal igjen ligge flere par joggesko til tørk på badet.
Gleder meg!!
Så skulle jeg stikke ned på gymmen og møte noen jenter jeg aldri hadde møtt før. Jeg hadde trent i går og var støl i overkroppen, så jeg tenkte rusle litt på mølla og se på de andre jentene og lære litt teknikk. Hadde i tillegg litt rødvinshode. Men likevel klarer jeg å ende opp med stanga på nakken. Mind you at jeg har hatt en “ordentlig” stang på meg bare én gang før, og jeg har bare trent utholdende styrke (fislevekter og maaange reps), men ok, vi lesset litt på for å se åssen det gikk. Med støl overkropp og rødvinshode, altså.
20 kg: Stanga kjentes ut som den veide fem. 8 reps.
40 kg: Detta gikk jo lett. 8 reps.
50 kg: Burde det ikke være tungt nå? 8 reps.
60 kg: Ok, nå kjennes det. 6 reps.
70 kg: Jaggu!! 3 reps!
Kjente at jeg begynte å slurve med teknikken på siste rep, så der ga jeg meg. Men hallo. Jeg tok da 70 i bøy første gangen jeg liksom virkelig prøvde å løfte litt tungt.
At teknikk innkjørt på max 17 kg skal gjelde for 70 kg høres helt brutalt ut, men jeg kjente at ryggen, magen og beina var på plass og gjorde jobben sin. Det finnes til og med video, fordi Rie er så smart og filmet!
Dette påfunnet av å møte fem treningsglade jenter er det smarteste jeg har gjort på lenge. Det er sjelden man møter så mange trivelige folk på en gang!! Takk for et utrolig bra lag, jenter
Jeg må si Harald Eias program frusterer meg litt. Og nå skal jeg ikke begi meg ut på lange forklaringer hvorfor. Jeg skal bare si at jeg VET at det har vært en trend i kjønnsforskermiljøet siden tja, 60- 70- tallet, på at alle individer er født med samme forutsetninger (ie samme hjerne) og at det derfor ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for å si at det er forskjell på gutter og jenter. For sånn sett har de “kjipe” norske kjønnsforskerne rett: De forholder seg til bevisene, og det er faktisk, etter vitenskapelig modell, ikke bevist at gutter og jenter har forskjellige preferanser fra fødselen av.
Men. Da jeg var liten, løp jeg rundt i 2 cm kort hår. Om det var Shira eller He-Man vi lekte med spilte ingen rolle, så lenge “bygget” vi lekte med hadde en heis. Jeg har mye lengre ringefingre enn pekefingre, som visstnok betyr mye testosteron i fostervannet. Og ja, jeg liker matematikk og å lese kart, men ærlig talt, dette er egenskaper jeg stort sett har tillegnet meg, ikke sånt jeg føler jeg har noe særlig talent for fra naturens side.
Og hvorfor?
Mora mi var alenemor. Hun var både min mor og min far. Hun viste meg at damer kan ligge på kne og skure gulv, og øyeblikket etter gå ut og snekre bu til søppelkassene. (Faktisk foretrekker hun det siste.) Jeg ble vist tidlig at mine forventninger til meg var ganske mangfoldige, og jeg fikk anerkjennelse fra mor om jeg gjorde “manneting” like mye som “dameting”. Har det hatt noe å si? Jeg tror det.
Vi ønsker å koble alt jente- og guttepraten til gener, og det er lett å si om man er oppvokst i et standar mor, far og barn-hjem. Vi som har hatt litt andre grunnlag vil kanskje gi deg en annen versjon. Og det er viktig å ta vare på disse versjonene, fordi de er et testament til hvorfor noen av oss oppfatter ting en liten grad annerledes. Jeg har faktisk kanskje ikke hatt noe spesielt grunnlag i det hele tatt for å bli mer glad i å snekre ting, men jeg har fått innlært at det kan være en fin ting å kunne. Jeg har altså hatt muligheten til å se at strukturerte-tekniske-algoritme-relaterte ting kan være morsomme. Fordi et (kvinnelig) forbilde av meg har oppdaget det før meg og “ledet vei” til disse tingene.
Jeg ser på meg ser som veldig feminin, men ikke i den “tradisjonelle” oppfatningen av feminin, som åpenbart nå betyr kommunikasjon, mennesker, rosa og barbiedukker. For meg betyr den feminine del kommunikasjon, intuisjon, humor og åpenhet. Femininitet kan slå ut til å bli fullstendig bitch, og vi damer kan være rimelig kjipe når vi ikke døyver våre verste egenskaper, akkurat som hos menn. Men hovedlinja mi her er at damer er forskjellige. Og vi kan være veldig “damete” uten å å hate tekniske fag.
