Når det blogges om kroppens funksjoner, styrketrening, fitness, kosthold, ernæring, styrketrening osv. på internettet, og da spesielt blogging, kan det lett begynne å blåse friskt i tretoppene. Mange har kunnskap og meninger om dette, fordi mange investerer mye tid i kildeleting, artikkellesing og til og med tar kurs eller går på skole, og mange mener også å ha kommet fram til en slags sannhet som de veldig, veldig gjerne vil at andre skal akseptere.

Når jeg derfor nå skal skrive et slags innlegg om hva du bør og ikke bør gjøre, vil jeg derfor først gjøre oppmerksom på at jeg i mitt innlegg vil gjøre visse forutsetninger. Er du ikke enig i forutsetningene mine, er det absolutt lov, fordi jeg er meget ydmyk og sier bare ting basert på det jeg med min oppfatning og hjerne har kommet fram til er en fornuftig oppfatning.

Forutsetninger jeg har gjort

Den første forutsetningen er at å spise mindre og flere måltider ikke nødvendigvis øker basalforbrenningen din. Basalforbrenningen (også kalt hvileforbrenning) er stort sett definert som det kroppen din forbrenner av energi i et døgn, for å kunne gjøre sine “basale nødvendigheter”: sove, tygge, puste osv. Hvilken basalforbrenning du har påvirkes i stor grad av genene dine, men også av faktorer du kan påvirke selv, som for eksempel hvor mye muskler du har i kroppen. Det jeg mener å poengtere her er at det er mye omdiskutert hvorvidt måltidsendringer kan øke basalforbrenningen din. Slik jeg har forstått det kan ikke endret måltidsmønster endre forbrenningen, men om du spiser store måltider sjeldent kan forbrenningen din gå ned, ref “sparebluss” og insulin og sånt jeg ikke skal gå inn på her. Det jeg mener å si er at måten du kan ØKE basalforbrenningen din på gjennom andre faktorer enn endret måltidsmønster er såpass mye større at jeg konkluderer med at endret måltidsmønster ikke kan endre basalforbrenningen din.

Videre går jeg ut fra forutsetningen “kalori inn – kalori ut” i løpet av et døgn er en slags pekepinn på hvorvidt du lykkes i fettprosentreduksjon. For å redusere fettmengden på kroppen sies det at du må forbrenne mer energi enn du tar inn i løpet av et døgn.

Jeg går også ut i fra at enkelte mattyper ikke kan øke basalforbrenningen din. Jeg ser ikke bort i fra at enkelte matvarer kan sørge for at du mister vekt, men vekt er som vi alle vet ikke nødvendigvis fett (gjerne heller det motsatte.)

Sånn. Da tror jeg at jeg har forklart basisen for konklusjonen min. Jeg kommer ikke til å komme med kildehenvisninger da dette ofte ender med at noen har en kilde som motviser kilden, og siden alle forskere og kunnskapsinnehavere ofte er uenige eller ombestemmer seg med fem års mellomrom, lar jeg heller det ligge. Det ender ofte opp med “linkekrig”. Så om noen absolutt vil ha vitenskapelige fakta, la heller være å høre på konklusjonen i innlegget. (Dette er populærfjasebloggvitenskap på høyt nivå!)

Overfokus på mat ved fettreduksjon

Når vi skal slanke oss, er vi veldig opptatt av mat. Og hva slags mat vi spiser er selvfølgelig viktig, fordi mange av oss sløver med kostholdet (eller er uvitende) og får med oss for mange ekstrakalorier. Men jeg mener for mange er for opptatt av mat. Når man skal slanke seg, skal det kuttes i alt som er godt. Vi skal ikke spise ris, poteter, brødvarer (karbohydrater!!), gatekjøkkenmat, sukkerholdige drikker, godteri, sjokolade, ost, og så videre. Alt skal erstattes av et sunnere alternativ, og en del er så opptatt av det at man ikke en gang unner seg sukker i muffinsen, fordi sukker inneholder mye energi. Erstattere som søtstoffer og proteinpulver brukes gjerne istedenfor.

Misforstå meg rett. Det er for all del lov til å lage maten sin med kalorilave råvarer om man ønsker det. Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg mener mange har fokuset på feil plass. Du skal ikke trenge å kutte ut alt som heter “kosemat” for å gå ned i fettprosent.

Dette overfokuset på mat er hva jeg vil kalle et overfokus på “Kalorier inn”. Vi legger fokuset her. Trene har vi hørt er viktig, så vi spinner, jogger og pumper i vei, men å komme seg på trening krever ofte omprioritering av den allerede innskrenkede tiden vår, så trening blir ikke alltid prioritert. Og hva er trening? Det er en øking av “Kalorier ut”. I tillegg har det seg slik at all trening som øker kapasiteten til musklene, også kalt styrketrening, øker basalforbrenningen, og den kan gjerne øke med mange prosenter grunner økt muskelmasse. Bolemenn og Grete Roehde-tilhengerne krangler om mye, men en ting de faktisk er enig i er at muskeløkning fører til økt forbrenning. I tillegg har jeg hørt flere si at de har mindre lyst på usunn mat når de trener. Etter en treningsøkt har du ikke lyst til å småspise kjeks med ost, du har lyst på MAT.

“Kalorier inn” prioriteres framfor “Kalorier ut”

Det jeg prøver å si er at vi er slappere på å følge opp “Kalorier ut” enn “Kalorier inn”. Trening unnskylder vi oss med at vi ikke hadde tid til, og vi ser ikke på skipping av en trening som krise i slankekuren så lenge vi ikke sklir ut i spisinga. Men det øyeblikket vi har to-tre dårlige dager på spisefronten (der vi kanskje har spist både pizza OG is!! Krise!!) hender det at vi like gjerne gir opp hele slankekuren — for nå har vi jo ødelagt alt!

Hva kommer denne overfokuseringa på mat? Spesielt blant damer er dette så utbredt. Det er jo hva man gjør i hovedkontekst som er viktig. Spiser man sunt fem dager i uka og sklir ut to, så betyr ikke det at man har ødelagt en slankekur, med mindre man kun har fokusert på “Kalorier inn”. Men er du flink nok til å ikke glemme “Kalorier ut” trenger ikke et “etegilde” ødelegge noe som helst!

Det er med varsomme ord jeg sier følgende: Muskler øker basalforbrenningen. Prioriterer vi trening får vi muskler. Økt basalforbrenning betyr at man kan tillate et større kaloriinntak. Basalforbrenningen er også rimelig stabil, den svinger ikke på samme måte som kaloriinntak via mat kan svinge fra dag til dag. “Kalorier inn” kan ikke påvirke “Kalorier ut”, men “Kalorier ut” kan påvirke “Kalorier inn” — og likevel er vi mye mer opptatt av “Kalorier inn”!

Spis kake og ta en treningsøkt!

Hva med å ikke være overfokusert på kaloriinntaket? Altså, jeg sier ikke at man kan støffe trynet bare fordi man trener hver dag. Å trene mye krever at man får i seg bra mat, og med det mener jeg spesielt proteinrikt kjøtt og en god andel grønnsaker, samt at man spiser nok. Sukker og raske karbohydrater bør unngås, ikke bare fordi det kan være tomme karbohydrater, men også fordi det er lite mettende. Mat med mange næringsstoffer er bedre for deg. En stor bolle grønnsaker med en saftig kotelett inneholder flere vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer enn pizza bestående av lys bunn, saus med masse sukker og mengder med ost. Men det jeg prøver å si er at det gjør ikke noe om man spiser sjokolade flere ganger i uka, tar en flaske vin til helga eller spiser is på kaféturen. Det er hva du gjør til hovedkontekst som er viktig, og har du forbrenning til å takle litt snacks, så kan du spise det.

“Men hvorfor kaste bort et eventuelt raskere resultat ved å spise drittmat?” vil du kanskje si. Jeg tror man har større sjans til å lykkes om man ikke er så jævla streng med seg selv, og overfokuserer på maten. Man bør ha et avslappet forhold til mat, men man bør ikke la lysten overstyre fornuften heller. Spis med måte! Ting Tar Tid, og fettreduksjon tar ofte måneder, om ikke år.

Fokuser heller på treningene, ikke skipp treninger. Tren to til tre ganger i uka, gjerne med stor vekt på styrketrening, da denne vil øke “Kalorier ut”. Så er det ikke krise om det går “galt” en helg. Å skulle leve på Skyr, tunfisk og måltidserstatning har jeg ingen tro på. Vi tåler å spise karbohydrater og sukker, vi må bare sørge for at vi bruker kroppen så vi klarer å brenne det av igjen. Så må det jo nevnes at trening har flere kjente fysiske og psykiske påvirkninger ethvert kalorikutt aldri vil gi deg.

Legg fokuset i “Kalorier ut” istedenfor i “Kalorier inn”, det er en formel som for de fleste vil gi bedre effekter på langvarig sikt (og det er jo det vi ønsker!) enn å (mageplaske (nok en gang?) ved å) overfokusere på “Kalorier inn”.

Har du noen ganger følt deg så feit og jævli at du mener det beste hadde vært bli sluppet ned på en øy alla Robinson-øya slik at du ikke fikk i deg særlig med mat og derfor ble tynn? Tanken har vel slått de fleste – “om jeg bare hadde fått i meg mindre mat hadde jeg blitt tynnere”. Det er jo slik vi slanker kjæledyrene våre — når Bonzo er for tjukk, gir vi han mindre hundemat, og vips er han tynnere. Dette gjelder vel for oss også?

Hva angår Bonzo, tenk over følgende: 1) Hvor mye mer fysisk aktiv enn deg er gjerne Bonzo i løpet av en dag? Hvor mye mer av kroppen sin bruker han faktisk når han går? 2) Hvor mye mat trenger han egentlig i forhold til kroppsvekta? 3) Kanskje hunders fysikk tross alt er annerledes enn menneskers? Kanskje “mindre mat = tynn” ikke er helt overførbart?

For det er ganske mange misoppfatninger ute og går hva angår slanking, eller skal vi si vektnedgang. For det første tror mange at det vi gjerne har brukt 2-3 år på å legge på oss, skal man trenge bare 2-3 måneder å ta av igjen. Dette er logikkbrist nr. 1. Logikkbrist nr. 2 er at å gå ned i VEKT er å gå ned i FETT. At væske og muskler er inne i bildet her, velger vi gjerne å glatt overse. Det er hva vekta sier som er viktigst!

Dette har vi blitt fortalt helt fra vi var små og veide oss på bestemors grønnblomstrede badevekt, til i dag hvor vi stadig vekk ser reklamer som disse:

Da skal vi ha en liten fysikkleksjon, folkens! Hva skjer når vi går opp på en vekt? Jeg skal ikke begi meg ut på hvordan maskineriet i en vekt fungerer (annet enn at jeg tipper det er noen springfjærer inn i bildet), men det som i prinsippet skjer er at vekten måler trykket fra kroppen din. Og hva bestemmer hvor mye kroppen din “trykker” på vekta eller ikke?

Vekt er lik masse gange gravitasjon. Det er derfor vi sier at man veier mye mindre på månen, fordi på månen er gravitasjonen svakere. På jorda er gravitasjonen tilsvarende en akselerasjon på 9,81 meter i sekundet i sekundet (m/s^2), fordi det er med denne akselerasjonen et legeme vil falle dersom det slippes ned på jorda i vakum. (Å snakke om vakum er egentlig bare å si at vi ser bort fra luftmotstand og andre forstyrrende elementer.) Masse er derfor en beskrivelse av hva vi “veier” når vi ser bort fra gravitasjonen.

Tidligere ble en kilo definert som vekten av 1 dm^3 (1 liter) med vann. Nå defineres den etter en fast kilogramprototyp av platina-iridium-legering som oppbevares i Frankrike.

Nok fysikk, nå skal jeg komme til poenget. Se for deg en kropp. Den består av blant annet skjelett, sener, ledd, blod, innvoller, og — fett. Kroppene våre kan gjøre fantastiske ting, de har immunforsvar, vi har en svært kompleks hjerne, kroppen kan helbrede seg selv, kroppen kan bygge seg sterkere ved at man systematisk river den ned. Ingen kropp er lik, og kropper kommer i forskjellig høyde, bredde, form, farge — you name it. Det mange av oss ønsker, er å ha en kropp som har et viss utseende. (Funksjon tar vi jo for gitt at er der.)

Så. Med den forutsetning av at ingen kropp er lik eller fungerer på nøyaktig samme sett, og at vi alle (hvertfall når det kommer til slanking) ønsker å oppnå en viss visuell framtoning med kroppen vår. Hva gjør vi når vi skal følge med denne visualiteten?

Vi går på vekta.

Vi trår opp på vår kjære fiende, får målt hvordan trykket fra kroppen vår aktiverer den lille springfjæra (eller hva som er inni der) slik at displayet som er programmert etter det som før var vekta av 1 liter vann, som nå er etter et lodd i platina-iridium-legering oppbevart i Frankrike, skal gi oss et nummer som er basert på gravitasjonen på jordkloden. Og når vi nok en gang skuffet har observert at tallet ikke har endret seg noe særlig, går vi til gymmen, der vi etter å ha brukt kroppen til å kanskje løpe litt og opplevd hvordan kroppen nedkjøler seg selv ved å utskille svette, eller har brutt ned muskelfiber for at den skal (helt uten piller eller medisiner!) bygge seg opp sterkere enn det den var før, chitchatter litt med venninna i garderoben og sier MEN VEKTA RIKKER SEG JO IKKE!

Altså, hallo, vi gjør det jo rimelig enkelt for disse snyltefirmaene ref reklamene avbildet over her — de lover oss at vi skal gå ned i vekt, og det gjør man jo sikkert også, går ned masse i vekt. Men når man da går ned ti kilo, som den ene reklamen lover, er det da hundre prosent sikkert at vi ser noe annerledes ut?

Jeg refererer til en av mine favorittbilder:

Kanskje de ti kiloene er to kilo fett, fire kilo vann (siden kuren tørker deg ut) og fire kilo muskler? Og hva vet vi om muskler? Jo, de øker basalforbrenningen vår, altså den døgnlige forbrenningen, den som i stor grad påvirker fettforbrenningen. Slike tullekurer ender ofte med å ta av muskelvevet, slik at basalforbrenningen er ennå lavere etter kuren enn den var før. Og så går vi opp i fettprosent igjen (og også vekt, i og med at vannet kommer tilbake) og må ta enda en kur… og slik sørger industrien for å holde det gående.

Altså, det er ikke noe galt i å kalle epler for pærer så lenge vi forstår at vi egentlig snakker om epler. Vi kan godt bruke ord som “vektnedgang” og “ta av noen kilo” uten at vi nødvendigvis mener at så lenge det vises på vektnåla driter vi åssen kroppen vår ser ut, men det som ofte skjer når man kaller epler for pærer er at mange (spesielt unge mennesker) tror vi faktisk snakker om pærer. Unge jenter er veldig opptatt av hva de veier, og tror det er et speil på hvilken fysisk form de er i, og også for hvordan de faktisk ser ut (om de er “tynne” eller ikke.) Slankeindustrien hyler også ut om pærer, og det gjør at vi faktisk blir opptatt av kiloene istedenfor fettprosenten. Og hvorfor? Kilo kan vi selv lett måle ved å kjøpe en billigvekt fra IKEA. Fettprosenten koster fem hundre spenn å måle på nærmeste treningssenter. Selvsagt vil de som selger disse tullekurene appelere til kilo. Det er for oss lettvint å måle kiloer samt lettvint å tro på en lettvint fix. De hadde ikke klart å selge disse produktene om vi hadde bedre tilgang til bedre måleutstyr, men siden vi er så opphengt i vekt, gjør vi det enkelt for dem.

Vekt sier ingen ting om hvor feit du er eller ikke. Den er bare et tall basert på fysikkprinsipper som forteller deg noe om massen din, men overhodet ingen ting om volumet denne massen er fordelt på. De fleste av oss ønsker å minske volumet vår. Det er det vi ønsker å oppnå når vi snakker om vektnedgang. Så hvordan måler du volumforminskelse?

Målebånd. Bukser. Ta bilder.

Vekta kaster du.