Bra han bare er virtuell…

Synd jeg er blakk for lengst, samt allerede har et par lignende sko. (Men de har høyere hæl og er mørkere og har ikke spenner??!)

Dersom du skulle finne på å lukke en tab uten at du egentlig ville det, kan du i Opera lett finne den igjen under den lille søppelkassa oppe på menyen. I like.

Nylig så jeg et lignende spørsmål postet i kommentarfeltet på en av Kristine Webers poster. “Jeg legger på meg 0,5 kilo etter å ha spist mye godteri i helga, er det ok så lenge jeg er 0,5 kilo lettere neste helg?”

I anledning et ønske om å drive med lett folkeopplysning vil jeg derfor komme med følgende opplysninger:

• En liter vann veier en kilo. Som de fleste vet består kroppen av ganske mange prosenter vann, og denne prosenten kan variere, avhengig av alt fra sykdom til trening til menstruasjon. Har du en halv liter mer vann i kroppen, veier du en halv kilo mer.
• En gjennomsnittlig dongeribukse veier ca en halvkilo. Det er derfor ganske viktig at du alltid veier deg uten klær, og helst på samme tidspunkt i uka (“onsdag før frokost”.)
• Mat vi spiser blir liggende i systemet i ca et halv døgn, gjerne mer. Den maten du bæsjet i formiddag, er ikke den du spiste til frokost. Mat du har liggende i systemet kan derfor være med å påvirke kroppsvekta di.

Sånn. Da håper jeg at jeg har bidratt til å roe ned et par angstfulle sjeler på en søndag ettermiddag. Moralen er — ikke bekymre deg så mye over svingninger på vekta. Pluss minus en kilo er obligatorisk feilmargin.

Flaks at det finnes uendelig mengde komplimenter om denne flotte mannen, så går jeg aldri tom for navn. Accessbasen vil etter hvert se ut som et enormt ode. For det jeg håper og oppnå med dette smigeret er at han alltid vil hjelpe meg.

Time i sal, siste øvelse. Vanlige sit-ups, litt ymse varianter til sidene, med beina oppe, osv. Så skulle vi gjøre den varianten der man starter liggende med ryggen i bakken og så hever overkroppen opp så til og med korsryggen er oppe fra gulvet.

Jeg trengte knapt nok tenke på å stramme magemusklene, så var jeg oppe. Det var så lett at jeg nesten måtte le!

Overraskende og herlige treningsopplevelser FTW.

Jeg skulle først studere jus, så IT, så arkeologi, så medievitenskap — det må nevnes at jeg har påbegynt tre av disse og ikke fullført — men endte altså til slutt opp som ingeniør. Etter å ha hatt skikkelig fænsy konsulentjobb i ca et år, gikk denne fløyten på grunn av finanskrisen, og da stod jeg der da — med et bein i sildekassa og et i blomsterkassa og visste liksom ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Siden å få ny jobb innen samme bransje gikk rimelig treigt, og jeg mener lediggang er roten til alt vondt, tok jeg mer eller mindre det første og beste som dukket opp. Jeg gikk fra logistikkbransjen til IT-bransjen (noe som på en måte gir vibber til å “gå i sirkler”, siden et av de første studiene jeg prøvde meg på var Informatikk) på null komma svisj, og endringen av arbeidstittel var også rimelig dramatisk. Der jeg før hadde stått og holdt presentasjoner og gjort forprosjekt for de største kundene innen Food & Beverage i Norge, satt jeg nå i skranken og svarte på hvor toalettet var. Rimelig annerledes, med andre ord.

Men jeg liker å jobbe. Jeg begynte å betale for min egen hobby ved å jobbe noen timer i uken på ridesenteret jeg tilhørte da jeg var 13, og som 15-åring fikk jeg min første “ordentlige” jobb som avisbud. Som 17-åring stod jeg i kassen på et bakeri annenhver lørdag — og så videre. Jeg mener alt arbeid er godt arbeid, og det er jommen meg ikke småtteri man lærer av å ha gjort masse forskjellig. Jeg har foret kjøttokser, jeg har lempet iskrem, jeg har servert øl. Jeg har kjørt pizza til alle mulige slags rare folk, og brutt et par stereotyper i samme slengen. Og jeg kan med rimelig sikkerhet si at ikke en av disse jobbopplevelsene har vært bortkastet. Faktisk var iskremlempe-jobben den beste jobben jeg har hatt. Jeg fikk se mange steder, fra bittesmå campingplasser til Stor-Oslo, møtte mange trivelige mennesker, fikk gjøre tungt fysisk arbeid, samt spise så mye is jeg ville. At jeg hver morgen klokken 0615 stod nede på Oslo S og halvsov oppreist ventende på sjåføren, og at minimumsvakta var på 11 timer minus lunsj, er liksom ikke sånt jeg husker i etterkant. Det er bare detaljer.

Kulest å ha jobb i stooor lastebil!

Jeg tror det er viktig å ikke være kresen. Sjenert, skeptisk, ok — men ikke kresen. Jeg kaster meg ikke ut i alt, langt derifra, men jeg tror det gjør noe med en person å sette seg inn i “livene” til andre mennesker. Jeg må bare få si at det er et par mennesker i firma likt det jeg jobber i som kunne ha hatt godt av et år eller to i servicebransjen. Det er ALT for mange mennesker som går fra kremutdannelse til kremjobb, uten å ha tatt i verken en spade eller en vaskeklut, og det er ikke bra. Det burde vært obligatorisk på gulvet-jobb til alle som skal bli ledere — faktisk burde det vært innlagt som fast praksis på alle lederutanninger. To måneder i servicebransjen eller helsefag. Jeg kødder ikke! For det er jaggu meg mange “på toppen” som burde satt seg inn i hverdagen til folk som jobber turnus til lav lønn. Kanskje de ikke hadde jodlet så høyt om sykefravær, latskap og ambisjonsløshet. Det er faktisk ingen jeg har sett jobbe så hardt som de som faktisk har de både psykisk og fysisk mest krevende jobbene. Du har kanskje mye ansvar som økonomisjef, men det trengs jaggu meg en positiv innstilling for å orke de fleste lavtlønnede yrkene også. Det snakkes så mye om ydmykhet, og jeg tror mange bruker ordet uten å virkelig ane hva som faktisk ligger i det.

Etter å ha oppsummert noe av mine arbeidserfaringer gjennom årene, må jeg nå fortelle at jeg for tiden sitter å lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har latt meg inspirere av blant annet Tone, som skifter beite fullstendig. En annen venninne av meg tar nå deltidsstudier i blant annet anatomi og ernæring for å gå fra lærer til PT. Konklusjonen er som følger: Veien er målet. Kanskje jeg finner ut at jeg vil ta enda en Bachelor, og hvorfor ikke? All kunnskap er god kunnskap, og det er mye rar kunnskap jeg har opparbeidet meg opp gjennom årene jeg har fått bruk for. Selvstudium i Rettslære, alle mattefagene, italiensk på videregående, kassasystmet på restauranten… det er helt sprøtt hva man faktisk kan ende opp med å få bruk for. Og derfor er jeg ikke redd for å skjene ut og gjøre noe HELT annet nå — jeg prøver hvertfall ikke å være redd for det — for det er kanskje sånn at alt som skjer, skjer med en mening, og at det følger en lærdom med alt.

Ett år etter uffameg-beskjeden om at drømmejobben gikk i dass, tror jeg at jeg endelig har kommet meg over det. Nå skal jeg prøve å ta med meg lærdommen og bruke den, istedenfor å gråte over spilt melk. Nå er jeg glad jeg fikk muligheten i det hele tatt. Og hvem vet hvor veien går videre? En ting er sikkert: Trening har lært meg at jeg har mye energi. Alkohol har lært meg at jeg alt for lett kjeder meg. Faktisk tror jeg at jeg har ADHD light. Det er ikke en dårlig ting å må holdes i gang. Og nå skal jeg prøve å utnytte det bedre.

Selvsagt kommer jeg aldri til å gjøre noe sånt, da det a) ikke er verd tida mi, og b) personen kommer aldri til å gidde høre på meg likevel.

Jeg har enda til gode å faktisk si fra, og det har faktisk bare skjedd EN gang at jeg har gått ut fra en saltime fordi jeg ikke orket instruktøren. For stort sett finner jeg meg i crappy aeribicinstruktører, vimsete bestemødre og skravlende fjortisbærter. Jeg tenker at folk enten ikke har kommet seg inn i de sosiale normene, at de har en dårlig dag, at de har miste jobben/ kjæresten/ alle pengene sine; jeg kan jo se for meg at de ikke gjør det med vilje.

Dessuten er irriterende folk sånt som stort sett er på senteret etter jul og på høsten, for da kommer alle n00bsene og hobbyfolkene som forsvinner etter fire uker, så jeg smører meg med tålmodighet og tenker at de snart er tilbake til dorullnissene og shåpping & rosa champagne-vanene sine snart likevel.

Men likevel. Følgende ting synes jeg du kan spare deg for å gjøre, selv om det bare er for noen uker:

• Ta med deg hele stanga med vekter på inn i vektrommet uten å demontere det hele når instruktøren ber deg spesifikt om å gjøre det FØR du går inn. Vi andre har også liv vi skal hjem til.
• Stille deg først, vise relativt tydelig etter bare fem minutter at du synes timen er kjedelig, og dette gjør du ved å ta på pinglevekter for så å gjespe åpenlyst. Det er ikke noe jeg synes er verre enn folk som ikke bare forstyrrer, men også bremser treningsiveren til andre. Når alle gjør en innsats blir timen så mye bedre!
• Stå i veien der det er minst praktisk, gjerne rett foran døråpninger eller i trange passasjer mellom maskinene, og helst to-tre sammen med albuene stikkende ut. Flytte seg når noen vil forbi? Nei voffår det!
• Begynner å stille meningsløse spørsmål når det er laaaaang kø i resepsjonen. Har du fryst abonnementet ditt en måned? Da må du betale en ekstra måned, siden du bandt deg for 12. Ja, det betyr den ekstra måneden som kommer på slutten. Vi venter ikke seks måneder og SÅ trekker deg en måned til. Ja, det vil si at du nå må betale til desember istedenfor november. Skal jeg stave D-E-S-E-M-B-E-R for deg kanskje? Skal du spørre om det samme enda en gang? Ok da, siden du er så viktig…
• Mannfolk som bare lesser på med vekter og så står og såvidt dupper med ræva i knebøy.
• … som også konsekvent tar dobbelt så mye vekter som anbefales på resten av øvelsene, for så å gjøre bare halvparten av repetisjonene mens de ruller med øynene over hvor teit dette er. Har du hørt om utholdende styrke før? Det er det timen baserer seg på…
• Folk som begynner å rydde vekter mens alle ligger på gulvet. Jeg vil ikke ha vektskiva di i huet. Dust.

Lurer på om jeg bare skal løpe ute jeg. Til sånn ca oktober. Da burde vel hobbynissene ha migrert til andre steder.

(Disclaimer: Jeg prøver bare være morsom. Alle har rett til å være på treningssenteret, spesielt de som virkelig ønsker å bli trent. Jeg bare får litt noia noen ganger.)

“Ojos Asi” betyr, om jeg ikke husker helt feil, “Øyne som dine”.