“The Devil Wears Prada“, en film basert på romanen av Lauren Weisberger med samme navn, hadde premiere i 2006. Filmen (og boken) handler om den nyutdannede Andy Sachs som får jobb som andreassistent for moteredaktøren i “Runway”, Miranda Priestly. Andy aner ingen ting om moteverdenen og kjenner heller ikke navnet Miranda Priestly når hun begynner, men blir sakte men sikkert en av New York City’s motefriker som “låner” Gucci og Chanel fra klesskapet på jobb.

Jeg så filmen for første gang i år, og syntes den var passe cheesy og fin — en skikkelig “chick flick” man tar fram når man vil se noe rosa og lettfordøyelig. Men det var da jeg så den igjen for noen uker siden at jeg la merke til noe litt spesielt. Mye av moten som presenteres i filmen er faktisk sånt som er in i dag, i 2009 — 3 ÅR etter at filmen kom ut!

Vær gjerne uenig med meg når jeg nå presenterer det jeg mener allerede i 2006 var planlagt at vi skulle kjøpe i 2009…

1. NAGLER

Nagler har preget motebildet det siste året, både på sko, jakker, kjoler og topper. I filmen er det førsteassistenten Emily som står for mye av de sprekeste antrekkene, og på bildet kan man se en kort jakke med nagler på, og også beltet har hint av nagler.

2. PELSTOPP

Fuskepelstopper, -jakker og -vester finnes i de fleste klesbutikker nå, gjerne med belte av samme stoff i livet.

3. DYREPRINT

Dyreprint har vært overalt i 2009, på alle mulige klesplagg, sko og tilbehør. Spesielt sebra og leopard har vært i vinden.

4. DIAMANTFORMEDE ØREDOBBER

Alle som har lett eller leter etter dingeldangel til julebordkjolen har vel sett en eller annen variant av disse i samtlige klesbutikker.

5. SKRUKKETE / KNEHØYE / LÅRHØYE STØVLETTER

Det var støvlettene på bildet til venstre som fikk meg til å tenke over hvordan mye av antrekk og sko vi får se i filmen er representert i motebildet i dag. I høst kom de knehøye støvlettene, og nå i det siste er også lårhøye stilett-støvlettene på vei inn. Støvlettene refereres i filmen til som “The Chanel boots”, så det kan være det var Chanel som var først ute med dette, øh, spesielle klesplagget. Skoene. Plagget. Uansett — knehøye og skrukkete stilletthæl-støvletter er også representert.

6. LILLA

Lilla er meget hippt denne vintersesongen, og er her representert med lilla neglelakk og sminke.

7. BELTE I LIVET, LUFTIG SKJØRT OG STØVLETTER

Det er selve siluetten antrekket gir jenta jeg vil fram til her. Legg også merke til lilla belte.

8. JAKKER

Jeg hører blazeren er på full vei inn igjen, og det er mange blazere i filmen (eksempel i midten). Motorsykkeljakker og skrukkete, tynne lærjakker har også vært inne i bildet, og kan ses på bildet til venstre. Til høyre er et eksempel på folder i jakke, som har gått igjen i både ytterjakker og “innejakker” i 2009.

Det er merkelig å tenke på at det sitter noen en plass og bestemmer hvordan all moten kommer til å bli. Noen sitter faktisk og pønsker ut hvordan vi skal se ut om flere år. Det er tross alt en milliardindustri som lever av å selge mye “luft” — hvordan kan jenter få seg til å kjøpe en cardigan til 2000 kroner bare fordi det er av et spesielt merke? Genseren er jo mest sannsynlig produsert på den samme plassen som favorittjumperen din i akryl fra H&M, så særlige produksjonskostnader er det ikke snakk om. Du betaler faktisk fete spenn av lønna di for at en eller annen motetopp skal kunne kjøpe seg dyre biler. Det er faktisk sant. Føles det litt mindre fristende å kjøpe en veske til femten tusen kroner nå? (Uansett hva den kua er fora på så skal det ikke koste femten tusen for en veske. Den koster bare så mye for at fåtallet skal ha råd til den.)

Heldigvis er det til syvende og sist lov å gjøre akkurat som man vil. Moteindustrien er der for å tjene penger, men det er opp til oss forbrukere å bestemme oss for hva vi faktisk vil bruke pengene på. Lårhøye støvletter er sikkert ut igjen til neste vinter, men en blazer vil man kunne ha glede av i mange år. Så man kan følge moten og kjøpe dyre klesplagg uten at det er kortkjøpt moro. Men selv om plagget inneholder ull fra en gullsau, skal du ikke trenge å betale flere tusen kroner for det. Det går an å se litt på kvaliteten og “innholdsfortegnelsen” og vurdere kjøpet.

Men så er det liksom noe med å kline til og kjøpe noe man vet man vil ha veldig glede av i fire-fem måneder før man så må skrape det — jeg må innrømme at det kjennes svært godt noen ganger, det å splurge på et par litt overprisede støvletter. Lukke øya og bare dra kort. Guilty pleasures.

Men jeg kjøper aldri i verden sko til 400 dollar. Der går grensen. Jeg har jo tross alt boliglån.