Jeg innså noe helt fryktelig her om dagen. Noe jeg aldri har tenkt over før. Det bare kom smygende på meg ut av blanke dagen, og traff meg som et lyn i huet.

Jeg har ingen mål i livet!!

Før var karrieren min på en måte målet, men nå har den sånn halvveis havarert uansett (hvem gidder å jobbe med det de er utdanna til? ukult.) så der er det ingen ting å hente. Eller altså, ikke foreløpig. Jeg kan vel ikke være så helpatetisk at jeg sier at “min familie, venner og kjæreste er alt jeg trenger av mål i livet” for HALLO, man kan jo ikke leve livet bare for andre.

Jeg trener, men det er bare fordi jeg er tjukk.

Ikke er jeg noe særlig streber etter å reise, og ikke føler jeg for å redde noen, og ikke har jeg noe særlig lyst til å verken bestige fjell, gå alt for langt på ski eller å delta i bodyfitness.

Uten mål har vi jo ingen hensikt her i livet, ingen drivkraft. Vi blir bare liggende og plaske i samfunnets semi-grå vann, og ender opp deprimerte uten å riktig forstå helt hvorfor.

Så jeg spør nå DEG, som er innom her (for Google Analytics sier at det ramler inn folk titt og ofte, spesielt siden Kristine Weber var så darling å linke meg): HVA SKAL JEG SETTE MEG SOM MÅL?

Jeg er jo snart tredve, ergo kun brukbar til å føde unger og snakke om matlaging i lunsjen — men det er jeg ikke helt rede for ennå…

Det har i det siste vært en sak i media om hvorvidt “håndtverksfagene” på videregående trenger å lese litteratur fra 1800-tallet. JA, de trenger det. Faktisk. Tenk. Og nå skal jeg forklare hvorfor.

Vi liker å tro at vi lever i et sivilisert samfunn her i Norge. Grunnen til at vi kan kalle det sivilisert er fordi det er bygget på skriftlige lover og retningslinjer. Her er det ikke den sterkestes rett, her er rettferdighet viktig; her har vi byråkrati, jus, fri presse, blabla.

For å forstå at ikke alt som står i avisa er så bokstavelig som det skrives, for å forstå at det alltid ligger en innfallsvinkler bak et tv-program, for å forstå hvordan landet er bygd opp, ja, stort sett for å forstå at ALT ER RELATIVT så trenger man innføring light i samfunnsfag, historie, og så videre. Litteraturen er viktig fordi den gir en innføring i språket. Språk er makt, språk er roten til alle misforståelser. Og i litteraturen finner vi ofte tråder til hvordan folk tenkte da.

“Jammen du trenger ikke ha lest Hamsun for å kunne banke inn en spiker!” Neida neida neida, men alt man lærer på skolen er ikke der for at det skal ha en nødvendigvis konkret sammenheng. Det er fordi vi utdanner samfunnsborgere. For å fungere i samfunnet må du forstå både de skrevne og uskrevne reglene. Ja, jeg mener faktisk at det holder ikke å bare vite åssen du banker inn en spiker. Det er meninga du skal kunne litt mer enn som så.

I det siste har jeg drevet den ulne greia av å søke jobb. Eller i det siste, hva faen er det jeg sier. Jeg har mer eller mindre holdt på (på gal måte, åpenbart) siden februar i år. Det startet med litt lobbing på et seminar, der menn fra næringslivet sverget på at vi unge og underutdanningende er svært så ettertraktet på arbeidsmarkedet. Mest etter endt utdanning selvfølgelig, men sommerjobber måtte det også gå an å få. Hvertfall for oss som var så dyktige og stod på stand, og for meg som stod og talte foran alle under middagen (og dreit meg totalt ut i følge mine medstudenter, eller, en av dem hvertfall, og han tror jeg ikke liker meg særlig likevel, kanskje fordi han er homo, I dunno) men altså, nå har jeg da lobba og styra siden februar. Kanskje ikke fullstendig helhjerta, men jeg har søkt via vikarbyrå, jeg har ringt ferdig utdannede på firma i Trondheim og fått dem til å videresende søknader og CV, jeg har lagt inn CV til større bedrifter, jeg har sendt mailer, osv osv. Jeg har snakket med både sure og blide rekrutteringsansatte, jeg har skrevet om CVen minst femten ganger etter anbefaling fra Aetat, unnskyld NAV, Dagbladet osv. Jeg har konvertert til PDF til jeg ble sjuk, jeg har lett etter passende bilde, passende font, passende alt… jeg har skrevet om mailer og formulert meg og tilpasset hver eneste søknad til jobben jeg søker på. Dette midt oppi laging av seminar, eksamens- og oppgavestress, passing av bikkjer mens mor drar til USA und zu weiter.

Resultat? Stadig nye mailer fra Manpower. “Vi har fått mange søkere til denne jobben, og vi beklager at valget ikke falt på deg denne gangen.” Nei jeg skjønner det er mange søkere når jeg ikke engang har blitt oppringt for å komme inn på intervju til Manpower. At jeg er to år ut i en ingeniørutdanning spiller tydeligvis ingen rolle.

Her er greia: Å søke sommerjobb uten (endt) høyere utdannelse (når du ikke gidder kjøre budbil eller stå med huet i frityren) er som å være tilbake på ungdomsskolen. Har du ikke det og det får du ikke henge med de kule folka. Heck, du blir ikke invitert engang. Ikke får du spise lunsj med oss i kantina, fordi vi tok en kikk på klærne dine, og tenkte “næh”.

Ok, det hjelper sikkert ikke at jeg søker i en vilt fremmed by der folk sikkert ikke bare er skeptisk til dialekten, alderen min, ikke har peiling på hva jeg utdanner meg til eller hvafaen, alt jeg veit er at jeg ikke har EN jævla kontakt, og kontakter skal man faen meg ha. Skal man ha sommerjobb relevant til utdanning må man kjenne folk. Dette gjelder for samtlige i klassen som har skaffet seg relevant sommerjobb. De kan ikke det sprøyt mer enn meg, kanskje til og med mindre, og likevel driver de og sitter med innkjøp, fakturering, transportplanlegging eller whatnot. Og det er da jeg begynner å tenke – det er derfor de går på det studiet, fordi noen har tipset dem om at det er lurt, det trengs folk i bransjen, og OI! jaggu, kompisen i nabofirmaet trenger visst folk! Mens jeg er bare et sånt latterlig lite individ som tilfeldigvis har valsa inn på feil party. Nå har jeg gått rundt i to år og ledd der de andre ler og lata som om jeg har det bare bra og fint, mens de andre ser litt rart på meg og lurer på hvem i helvete som slapp meg inn.

Så ikke bare begynner jeg tvile på om relevant sommerjobb i det hele tatt kan skaffes, men om jeg i det hele tatt går på riktig utdanning. Veldig mye ligger på at jeg blir ferdig neste år og kan skaffe en bra jobb. Hele tilværelsen avhenger av om jeg kan skaffe jobb og cash. De sa at kjærligheten er betingelsesløs, men det er faen meg bra mye som skal være i orden for å legge til rette for den.

Så… for å oppsummere, å ikke få sommerjobb -> grubling rundt utdannelse -> grubling på menneskets biologiske bakgrunn for tiltrekning, tanker rundt Freud, oppvekst, valg av partner og den O store kjærligheten.

Huet mitt har det ikke bra når ting ikke klaffer.

Sånt gjør godt, så godt.

Jeg fikk ingen S’er på kiddieskolen, ingen seksere på Katta, og har ikke fått noen A’er før. Men nå har jeg altså hvertfall én.

Weird.

Terje

Det skjedde litt over natta, egentlig. Plutselig var jeg Gammal. Formen ikke lenger på topp. Blir anpusten av trapper. Huden er slappere og jeg har antydning til rynker. Håret ramler av som aldri før. Jeg brukte aldri være spesielt sjuk, nå har jeg fått både migrene og anløp til feber innimellom. Og nå mistenker jeg at jeg har fått cyster eller en eller annen lumsk tilstand som gir meg smerter i mageregionen til tider.

Det går nedover. Det er bare å innrømme det. Det går nedover.

Eller er det bare aksept og ømhet gitt av kjæreste som har gjort meg feig og sårbar?

Noen ganger tenker man at ting var greiere da man var ung, udødelig og kunne drikke en sixpack og en halvflaske sprit på fem timer og likevel være i form til å gå på jobb dagen etterpå.

Jeg kan fremdeles ikke lage mat, har fremdeles ingen utdannelse, men ser ut som jeg burde begynne å få det. Kroppen min signaliserer at fertiliteten er i ferd med å synke. Definisjonen Poser under øynene begynner å få nytt innhold.

Asså, det er greit å klare å tro at man skal orke alt helt til man er 40 når man er 21, men hva når det går opp for deg en dag at fra nå av er alt bare downhill??!

Jeg tror også jeg har blitt litt overtroisk i det siste!!

Nei satan stygge helvette, på tide å få bukt med detta her. Jeg er ung og udødelig! Jeg tror fortsatt jeg kan vente til jeg er 33 med å få unger, at ungdommelighet kommer innenifra og at trening og rødvin er eneste medisinen man trenger!

…

Er ikke moro når man oppdager sin egen dødelighet.

EDIT: Etter å ha lest gjennom dette innlegget innser jeg at jeg bare er i sånn der sinna-humør, eller, jeg ville vært i sinna-humør før, men siden har blitt roligere kjæresteemne og ikke istand til å bli like rasende lenger (jeg er temma! aksepter det! heh) er jeg rett og slett bare bite-i-leppa-melankolsk. Jeg trenger rett og slett å finne energikildene mine igjen, og dette er mine tre tiltak for å finne tilbake til chakraene mine eller hva faen de kaller det:

1. Klippe håret. Har håret til en seksti år gammel uhipp dame (minus grå hår.) Tror en luftigere og kortere sveis ville gjort millions.
2. Utrede magesmerter. Jeg har lest meg så blind på nettet om alt som kan være galt med meg nå at jeg… har lest meg blind. Bestill time. Sjekk driten. Get it over with.
3. Trene mer. Ufattelig hva litt pumping og løping og dansing kan gjøre for formen. I dag hadde jeg vondt i ryggen på jobb, og følte med ett at dette var del av Planen Om Å Gjøre Anne Tidlig Gammel, men det er rett og slett fordi jeg a) har jobba istedenfor å trene og b) hadde en 750 grams tung pengeveske hengende fra forkleet mitt.

Og en annen ting, ikke misunne den kjekke kjæresten som er i Argentina. Fnys.

Fy satan nå er jeg så jævli helvettes irritert at jeg tror jeg kaster ett eller annet veldig hardt i vinduet så jævler og ting og saker bare flyr utover. Jævla helvettes møkkahøyskole med møkkafag og møkkaserverfolk og møkkafaganvarlige og gamle inngrodde utdaterte gubber med de møkkatestene sine, som triumfer gjennom at et databasefag skal ha tester. TESTER. Ja, du hørte meg rett, en test. Som ikke går ut på å lage en funksjonibel database med pent design man lett henter info ut av, men neida, NEIDA, vi har en TEST der man skal skrive i ORD hva NORMALISERING er for noe. Og ikke nok med det, testen får man utlevert over IT’S LEARNING i WORD-FORMAT, så når man skal endre tabellene (som allerede er så breie at de er umulige å kopiere på en fornuftig måte uten at Word protesterer, nei det er ikke Word med stor bokstav det er word, word fordi det programmet er så lousy hæsli at jeg får vondt inni meg bare jeg tenker på det) så går det ikke så man rett og slett må LAGE EN NY. Et nytt word-ark (ser der, liten w) med en ny, tragisk tabell så man kan forklare forskjellen i hælvette på 1NF og 2NF og 3NF samt at man har gitt et eksempel på en tabell, og får spørsmålet “hva skriver ‘T??’ og hælvette ut” og når man da svarer “alt som begynner på T og har to vilkårlige bokstaver SÅ ER DET FEIL FORDI INGEN HAR ET SÅNT NAVN I TABELLEN! TREKK! TREKK, TREKK FOR FAEN!!!! Samt at man skal kunne sånne INSERT INTO-kommandoer UTENATT, ja tenk det gitt, fordi programmerere går rundt og husker alle verdens liksomkoder bare på moro for moro skyld, ikke at de bare husker dem fordi de bruker dem ofte FORDI DE FAKTISK LAGER NOE!!!!!! NEEEEEIDAAAA her skal vi bare HUSKE driten selv om vi ALDRI kommer til å få bruk for det FORDI VI SKAL IKKE KLARE Å LAGE NOE, VI SKAL BARE HUSKE MASSE KOMMANDOER!!!!!!!!!!

Åssen i SVARTE kan man lære noen å pløye jorda ved å tegne en traktor??? Jeg blir så forbanna at jeg griner… den driten der kan bare brenne så jævli i helvette at jeg får ikke sagt det nok!!!

Man gir ikke Anne 57% på en SQL-test ustraffet. Pass seg, pass seg nå.

I’m hitting this.

Jeg sa en gang at om jeg vil ha noe så får jeg det, og om jeg ikke får det, så later jeg som om jeg aldri ville ha det. Vel, jeg ville ha Terje, og har visst jaggu meg fått han også! Om det er karma, kjærlighet eller min fantastiske vilje til å overtale folk veit jeg ikke, men jeg kan nå skrive Bridget-post med følgende start:

Antall kjærester: 1.

Jeg skal ikke utdosere klisjeer eller blomster eller rant om hvordan et menneske er det kjekkeste i hele verden, men herved bare oppsummere med følgende ord:

Sukk.

Hrmf.
Grmfgh.
Glag.

Er det stress?
Er det forkjølelse?
Er det hormoner?

Is it a bird? Is it a plane?

Uansett så håper jeg det gir seg snart.
Jeg vil ha en stor penis og masse skjegg.

Det er et kjent faktum blant de fleste kvinner: P-piller kan gjøre deg feit, ufordragelig og lite lysten på seks (med ks fordi spambotene synes å reagere på ordet) (i tillegg til den økte faren for blodpropp osv.) Det er ikke måte på hva man må proppe i seg av labframkalte preparater for å unngå å bli småbarnsmødre i en for tidlig alder, og det faktum at det er kvinner som må føde ungene og amme dem og la kroppen være ødelagt i mange måneder etterpå på grunn av det, er ikke særlig oppmuntrende, langt mindre rettferdig. For når ungene har krøpet ut av redet, går man rett over i overgangsalderen, og må slite med hetetokter og hormonforstyrrelser. Hvorfor kan ikke menn ta seg av den biten der? Er jo faen meg ikke vår feil at kroppene våre er laget for å være en jævla hormoncocktail. Kunne gjerne tenkt oss å heller vært menn med et jevnere humør. Osv.

Men det finnes håp! Testosteronpreparater? Jatakk! Jeg veit at noen kommer til å hive seg over meg fordi jeg ikke klarer godta at kvinner kanskje ikke er ment til å ha særlig seksuell aktivitet etter at de har født barn, men jeg sier det bare likevel: hva er så ille med å gi folk et valg?

Og om du er jente i ung alder og sliter med lyst: Veien til et annet liv er ikke så lang. Skift prevansjonsmiddel og begynn og tren, gjerne vekter. Med alternative metoder som spiral, pessar eller evt kondombruk kan du få tilbake piffen og lysten (selv om du får tilbake kvisene), og med trening øker du adrenalinet og testosteroninnholdet i kroppen, og dette er “god-stoffer” for kroppen.

Men mest av alt: er du dritlei fyren, så er du kanskje rett og slett lei han. Dump, dump og atter dump og prøv å pule en annen fyr. Du trenger ikke være frigid for evig

Enda et stykke å gå

Faen.

Herregud.

Herregud herregud herregud.

Jeg kan klare alt. Det er faktisk INGEN TING man ikke kan om man bare setter seg inn i det. Jeg har alltid hatt en stor kork foran sluken i vasken ned til det avløpet som heter “det jeg kan lære meg av fysikk”. Jeg trodde jeg aldri kom til å skjønne noe av det møkkafaget. Jeg strøk til jul, og var ikke sikker på om jeg hadde klart det denne gangen heller. Men nå.

Jeg har fått fysikkarakteren min.

Jeg fikk C.

*dåner*

Seriøst, hvor lang tid kan følgende tre punkter ta?

1) Rette og gradere 7-8 eksamenssett med fire oppgaver hver.

2) Levere karakterene til administrasjonen 100 meter borti gata.

3) Gå inn i datasystemet, slå opp studentnummer, legge inn fagkode og karakter.

Nå har det gått en uke. EN UKE. HiST ftw. Jævla administrasjonssinker. Skulle heller gitt sommerjobben til meg enn til de pinglete søttenåringene som kun får jobben fordi mamma eller pappa jobber der. Bortskjemte møkkaunger.

- Man sover alt for lenge, og når man våkner har man tidenes hodepine.

- Man har tidlig på dagen dødelig lyst på en klem, samt å sutre ut om sine problemer til forståelsesfull venninne eller eventuell uforståelsesfull kjæreste. Deretter surner humøret sakte, men sikkert som en karong melk i sola til man er en vandrende surbombe som ingen kan si noe rett til og ingen kan berolige.

- Kroppen eser ut til maksimalt vannopptak er ferdiggjort. Umulig å ta på favorittbukse, eneste klær man føler for å bruke er ti nummer for stor joggebukse og hettegenser.

- Lysten til å pule mann, selv om kjekk, er like stor som lysten til å bli fista i toern av Hulken. Vil heller krype sammen i god sofa med pledd og godteri og Erin Brockovich eller annen kvinnecelebrerende film.

- Lysten til å sparke masende bikkje og/ eller skrikende baby i hodet er så stor at man et par sekunder lurer på om man var svært nær å faktisk gjøre det.

- Verden er din fiende, og du avskyr den.

Jeg leste en gang at å få mensen kan sammenlignes med en mild influensa. Jeg er ikke den første til å nekte på det.

Och nej, nej nej nej, icke fordi man er forbandet eller øppsett eller føcka i håvet eller grinænde smærteligt lej sej, men foRd1 m4n 3r j*vL1 F0rnØjD!!!! !! !!

Anne er næjmen icke dridas, hon har vært po tr*ÆningssÆnteret ock LØPT PÅ EN FØCKINGS TREDEMØLLE noe jeg ikke har gjort på over et halvt år!!! !!!

ONEONEELEVENTYONEONECOS(0)COS(0)111111111111111!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! (eller bakvendt om man vil)

Anne har nemlig hatt ødelagt kne så lenge nå, det har blitt slitent etter trening før men IKKE I DAG! NEJ!!! Etter 30 min med aerobic var kneet fremdeles Fint Och Fedt så hun tok seg en tur på tredemølla… threadmillen… iiiiiip… hun løp i over 5 minutter og hun LØØØØØØØØØP og hun SMILTE og hun LO og så sikkert helt MENTAL ut men det var så utrolig ufattelig fantastisk dejligt og jeg tror jeg kommer til å bli helt bra igjen!

FAER HELVEDE!

Så nå har jeg lyst til å slå noe, jeg har lyst til å sloss, jeg har lyst til å løpe til jeg kjenner blodsmaken i kjeften og svetten sile nedover ryggen… som fallskjermjegeren fra Bærum jeg jobbet med sammen før sa en dag: “Jeg har lyst til å våkne opp forslått i en grøft”. SÅNN har jeg det nå. Tror jeg må stikke og leie Girlfight eller Million Dollar Baby eller noe sånt… fy faen…

Verden pass deg.

Men hallå da, her prøver jeg gugle opp masse drit på folk, og så finner jeg ingen ting av interesse og underholdende kvalitet? Kvalitetelig underholdning… eh? (Skylder på rødvin jeg.)

Jeg tror faktisk det er lettere å grave opp drit på meg… om man trikser og mekser litt med emailadressene mine og om man veit om et par brukernavn jeg bruker slenge rundt meg så kan man få gravd opp ganske mye rart på meg…

*Rask sjekk*

Nej, sålangt tror jeg at jeg er rimelig seif. Har jo allerede proklamert for halve Norge at sjokolade er bedre enn sex uansett, så. (NEI DET ER DET IKKE!)

Båttåm lain: Har begynt å spille online Settlers of Catan igjen. Trenger seriøst en nattehobby. Eller World of Warcraft. (Nei nei nei nei neeeeeei!!) Eller kanskje bare en god bok? Stemmer for det siste… forslag? Har så smått begynt å lese High Fidelity, men det blir veldig… guttete. Alt for mange mannfolk. Vil lese bok med jenter i hovedrollene uten at det det blir om jenteting. Skjønnær? (Kravstor!) Nåh, tips?