Arkiv

for kategorien Kule damer.

6.
Apr
2010
Down 20 pounds with Starbuck

Altså, dette skal seriøst bli mitt nye tema for bloggen. Jeg har virkelig funnet mitt treningsikon i Kara “Starbuck” Thrace. Det har funka så utrolig bra å bruke henne som inspirasjon at jeg har klart å dra på meg joggeskoa og treningsbuksa og komme meg ut fire av de fem siste dagene. Om jeg er slapp, umotivert eller giddalaus tenker jeg bare på Kara som løper gjennom gangene på Galactica, tar push-ups i brig’en eller bokser mot mannfolk. Damdararaaa! Og vips så er jeg i gang.

Det er som skuespilleren bak figuren, Katee Sackhoff, sier: Det var ikke noe vits i å trene bort de siste fem kiloene for figuren, fordi “she drinks most of her calories anyway”. Så Starbuck er ikke “ripped”, men godt trent med passe fornuftig mengde polstring. Og det er sånn jeg vil bli.

I de siste årene har jeg “slått meg til ro” med at jeg veier mye. Jeg føler meg jo frisk og er til tide i god form, så det gjør ikke noe å være Heavy, liksom. Men nå har jeg fått nok. Søtti-og-noe-kilo meg i ræva. Det er ikke normalt for en ung kvinne på 168 cm å veie over 75 kilo. Jajaja normalt og normalt… normalt er det sikkert. Men jeg skal ikke trenge å drasse på disse 8-9 kiloene for mye. They, som mye annet i det siste, are dragging me down. It has to go.

Jeg vurderer å lage meg en egen vegg på stua med bare Starbuck-fit-bilder. Men for nå får det holde med bilder i bloggen. Vi begynner med “jeg har lett definerte armer når jeg sitter med dem sånn”. Tihi!

BSG_CaroleSegal_image_065

(Min beundring for Kara denne gangen skiller seg fra det faktum at hun er en av de kvinnene jeg kunne ligget med. Nå er altså beundringen kun basert på kroppen hennes… altså, vent nå litt…)

8.
Mar
2010
Anne feirer Kvinnen (hahaha)

Det er mandag, men føles ut som det er fredag!!

Har hatt en skitbra treningsøkt, spist ovnsstekt laks og livet er bare supert! :D

Derfor feirer vi med en feiende flott Britney. Kropp er topp. Og sjekk baksidene til de andre danserne som henger på “vannrett-pålen”… aiai!!

Altså, jeg skriver så mange kvasi-feminist-innlegg uansett, så jeg skal gjøre litt som vampyrene i Buffy. Halloween er den eneste dagen de holder seg inne. Jeg digger dansende blondiner på kvinnedagen. For det er liksom ikke hva du gjør den ene dagen i året som er viktig, men hva du gjør alle de andre 364… litt som med trening, altså. Which brings us back to Britney. Aaahh jeg elsker å gå i sirkler.

11.
Dec
2009
Lavpannet fredagsmoro: Speed

Den filmen jeg garantert har sett flest ganger i hele mitt liv (med “The Empire Strikes Back” på en god andreplass) er Speed. Denne klassiske blockbusteren gikk på kino i Norge sommeren 1994. Jeg så den aldri på kino, men det var den første filmen jeg kjøpte på VHS, speedog jeg så den omtrent i stykker. Plakat på rommet hadde jeg også.

Jeg aner ikke hvorfor denne filmen er så apellerende. Altså, det er jo en grei actionsmørje, men den er liksom spesielt morsom. Det er ikke på grunn av Keanu Reeves, fordi det er litt med han som med Harrison Ford — han er kjekk, men han kan liksom bare spille én rolle. (Beklager, Harrison. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette. Men du er liksom ikke en type åpen skuespiller som kommer ut av lerretet og drar oss gjennom en film.) Keanu gjør en passende macho rolle, det kler han, men det er altså ikke på grunn av han jeg har sett filmen så mange ganger.

Da er det heller hans motskuespiller Sandra Bullock som står for æren. Jeg forstod tidlig at denne jenta var en av grunnene til at gutter likte filmen, men jeg ser nå i etterkant at hun trolig er grunnen til at hele filmen fungerer. Det er i sluttscenene når hun ikke er med lenger at filmen faller fra hverandre og blir gørr. Vi har ikke lenger humoren og det pene ansiktet til Sandra å holde oss til, og det hele blir egentlig bare en kjedelig macho-mølje. (Jeg sier jeg har sett filmen mange ganger, men jeg brukte vel å stoppe den omtrent etter at bussen har stanset.) Sandra har etter dette spilt i flere filmer som jeg har likt godt. Filmer med middelmådige manus der hun likevel klarer å skinne sterkt (28 days) og filmer hun har produsert selv, som i utgangspuktet er så cheesy at det hele kunne gått helt galt, men som likevel fungerer (Miss Congeniality). Hun er definitivt en av mine favorittskuespillere hva angår amerikanere.

Se på dette klippet. Hadde det vært like festlig uten Sandra Bullock? Think not.

Progresjonen i historien er også ganske trivelig i actionfilmsammenheng — nye utfordringer, en gåte som må løses (hvem er bakmannen?), drivende actionsekvenser der den ene avløser den andre. Altså, konseptet er jo genialt. Du har en buss med en bombe. Når bussen kjører over 80 km/t, aktiveres bomben, og kjører bussen saktere enn 80 km/t etter at bomben er aktivert, sprenges bussen. Altså, bussen må holdes over 80 km/t (vår helt kommer seg selvfølgelig først på bussen etter at bomben er aktivert. Noe annet kunne resultert i en rimelig kjedelig film.) Hmm, hvor mange morsomme hinder i en storby kan vi finne på der bussen må kjøre gjennom eller over i 80 km/t uansett? Småveier. Nittigraderssvinger. Uferdige broer. Digg.

Filmen har flere store logiske brister. Den jeg liker best er at Harry (Jeff Daniels) blir skutt i foten av Vår Helt, Jack (“Shoot the hostage!”) og fremdeles går på krykker når han får medaljen sin. “Hey Jack, I saw you last night on TV” sier muffins-mannen på dineren samme dagen bombe-på-bussen-dramaet utspiller seg, og han refererer til nevnte medaljeseremoni. Men når vi ser Harry på buss-dagen er han helt frisk igjen. Han leder til og med teamet som tar seg inn i huset til skurken (Dennis Hopper).

Da jeg lette etter quotes fra filmen, innså jeg at det meste egentlig er ganske crap, og at det som er morsomt ikke er morsomt på grunn av manusforfatternes verk, men på grunn av hvordan skuespillerne uttrykker teksten. Denne oppsummerer dog filmen:

Annie: What is that smell?
Jack: It’s gas.
Annie: We’re leaking gas?
Jack: We are now.
Annie: What, you thought you needed another challenge or something?

Actionfilm i et nøtteskall. Synd de fleste actionfilmer er så jævli dårlige. Mye fordi man glemmer å ha med en Sandra Bullock. Tror de fleste actionfilmer hadde gjort seg med en Sandra. Da hadde hvertfall jeg kjedet meg mye mindre.

7.
Dec
2009
Serena Williams

Jeg sa jeg skulle skrive om Vanessa Williams. Hallo. HELT feil dame!!

Jeg snakker selfølgelig om søstera til Venus.

Serena-Williams3

serena-williams-bikini

Yess. Dette er en sunn og atletisk kropp. Celebrate!! :D

19.
Oct
2009
En ny antidop-rollemodell!

Dette er en post om en person hvis blogg jeg har lest i et års tid nå. Jeg ramlet innpå bloggen hennes fordi hun har mye bra mat-tips – ikke bare nødvendigvis “lettmat”, men sunn, næringsrik mat uten overflødig fett og karbohydrater. Med andre ord, sånt som passer bra når man prøver å bli kvitt litt overflødig flesk.

weber1

Kristine Weber hadde kjent hjertebank og ment at noe var “galt” i mange år, men siden leger og helsesøstre ikke undersøkte henne nøyere, ble det ikke oppdaget noe. Som 23-åring tok hun mot til seg og sa til legen “her er det noe som er galt – undersøk meg!” Etter at prøver ble tatt, fikk hun påvist hull i hjertet, også kalt “ventrikkel-septum-defekt”, som betyr at det finnes en liten lekkasje som gjør at høyre del av hjertet blir mer belastet enn det venstre. Ved senere undersøkelse fikk hun vite at hun hadde nok en hjertefeil – ”paroxysmal supraventrikulær takykardi”, som er en feil de i følge Kristine “enda ikke helt vet hva er”.

Kristine hadde drevet med rytmisk sportsgymnastikk og danset ballett i mange år, og alltid vært aktiv. Etter at hjertefeilene ble påvist, ble hun enda mer opptatt av å holde seg i form. Hun begynte å trene styrke på treningssenter, og etter hvert utviklet interessen seg til tyngre styrketrening. Hun hadde nemlig tidligere oppdaget at hun genetisk sett hadde bra grunnlag for muskelbygging. Etter bare 7 måneder med tung styrke fikk hun for seg at hun skulle stille i bodyfitness i Sandefjord Open i 2008, hvor hun presterte å vinne – som debutant! Hun ble så nummer tre i Oslo Grand Prix samme året.

Bodyfitness og bodybuilding-idretten tror jeg deler en del av ulempene som annen bedømmingssport gjør, som f.eks. hundeutstillinger (uten sammenligninger forøvrig.) Jeg er vokst opp med hunder i familien og vært på en del utstillinger, og har sett hvor spesielt et slikt miljø kan være, og også Kristine fikk oppleve hvordan små miljø og sterke meninger deretter kan virke sårende. Siden hun bare hadde trent “ordentlig” (ref hva noen kan mene) i 7 mnd, ble det hvisket om doping hvertfall på forum på nett. Jeg er usikker på hvor lenge Kristine har skrevet blogg for hun har skiftet adresse noen ganger, men hun har alltid hatt en sterk antidop-profil på bloggen sin, noe som hun selv sier kan virke tirrende på andre.

Som hun skriver i bloggen:

Vel, jeg har sagt det før og sier det igjen; jeg har aldri, og kommer aldri til å bruke noen “medikamenter”, hverken for muskelbygging eller fettforbrenning. Aldri. Jeg har kommet dit jeg er nå uten, og det skal jeg fortsette med. Jeg er et levende bevis på at det er fullt mulig.

Skulle jeg være så blåst å begynne med det på grunn av dette (beklager til alle dere som gjør det), så ville jeg mest antagelig ikke ha levd så veldig lenge grunnet dobbelt hjertefeil.

Det er utsagn som dette jeg synes er så flotte. Kristine er åpenbart et naturtalent i sporten sin, hun er intelligent (utdannet økonom) og forstår premissene i konkurransen – at bodyfitness, i motsetning til bodybuilding, faktisk ER en skjønnhetskonkurranse i tillegg til kroppskonkurranse. Utstråling, hår, drakt og sminke teller, altså “totalpakka” – ikke bare muskelutviklingen.

Før en konkurranse som bodyfitness spiser man veldig lite for å tømme kroppen for fett, og som de fleste vet, blir man lett energiløs og nedstemt når man ikke får mat – noe som kan gjøre stygge kommentarer ekstra sårende. Tidligere i år vant nemlig Kristine sin klasse i bodyfitness i Stavanger Open – og opplevde at noen reagerte fordi dommerne “favoriserte” de “tynne” damene (som for oss normale dødelige ikke akkurat er særlig “tynt”, men faktisk ganske muskuløst.) Da hun presterte å ta hjem seieren i NM også, var det igjen noen som ble ekstra sinte, og noe av det, slik jeg har forstått fra forum, diverse blogginnlegg og ved å høre på publikums reaksjoner på live-overføringen på treningsforum.no, gikk utover Kristine også. Men, ingen ting stanser en ekte vinner – selv om hun var usikker på om hun ville stille i Nordisk, bestemte hun seg for å gjøre det også – og presterte å vinne sin klasse her også!

Da skal jeg si som Postgirobygget – “og så kommer moralen”:

Vi vet alle at det finnes doping i samtlige idretter (til og med i sprangridning, slik vi fikk erfare i siste OL). Derfor er det så FLOTT når noen stiller seg selv lagelig til hugg ved å erkjenne at 1) ja, jeg vet det skjer doping i min idrett også, og 2) jeg tar avstand fra dette, ikke bare privat, men også offentlig i min egen blogg. Det kan virke meningsløst å prøve å være “helt” noen ganger og gjøre slikt, men DET ER SÅ VIKTIG! Det er ikke uten grunn uttrykket “boler” brukes jevnlig om en mann med store muskler – muskelsport og doping er liksom ikke noe man blir sjokkert når man hører om har skjedd samtidig. Selv om bodyfitnessdamene kan se “tynne” ut, er det en god del muskelarbeid inn i bildet her også, og jeg tviler ikke på at doping skjer her også, om ikke for muskelbygging, så for fettforbrenning. DOP ER UT – uansett i hvilken form det skjer!

Vi som er “hobbyslankere” blir ofte lei, og skulle ofte ønske det fantes en “lettvint kur” – rett og slett en mirakelpille. Mange prøver å innbilde oss at den finnes, men alle med huet på rett plass vet at dette bare er tøys. Giftstoffer i alle slag er sånt vi bruker når vi vil ta snarveier – om det så er alkohol for å slukke bekymringer eller noe så uskyldig som kaffe for å holde oss våkne.

Det meste av det vi ønsker oss kan vi oppnå på naturlig vis. Det er det jeg føler er det underliggende budskapet i Kristines blogg, og det er det som er så flott med den. Det er det som gjør Kristine til den vinneren hun er!

weber2

(Dette er også en oppfordring til Kristine til å ikke slutte å blogge – hvem skal vi da få tips av om hvordan man lager en hel kake med bare 90 kalorier?!)

25.
Jun
2006
Heltinner

Man har hatt mange oppgjennom tidene, og det bør finnes sånne for alle små jenter som løper rundt med rosa tyllskjørt og vil bli som Paris Hilton. Jeg snakker om heltinner. Modige, bestemte jenter med bein i nesa som utfordrer seg selv og sitt eget mot for å bane seg fram i livet (og ikke nødvendigvis på mannsdominerte områder, før dere bloggemenn hiver dere over meg).

Jeg gidder ikke ramse opp så mange, mest fordi jeg sikkert ikke husker alt, men noen av dem jeg har digga er Scully, Kahvi, Ember, Afurido, Pharanghese, Shira, Buffy, Taranga Leela, Prinsesse Leia, Tania Chernova, Diana, Amber, Cat, Månestråle, Eowyn… ikke alle er kjente kanskje, prøv å gugle eller wikipedie dem om du er videre interessert.

Det jeg bare tenkte å si var at jeg har funnet ei ny heltinne, som glatt glir inn på topp 3- lista mi (lett!) og det er Captain Kara “Starbuck” Thrace (spilt av Katee Sackhoff) fra Battlestar Galactica 2003. Denne dama sitter ikke akkurat og tvinner tomler og venter på å bli reddet. Åhnei. Hun er kvinne, men først og fremst en personlighet i serien. Man burde kanskje si at da burde man drite i at hun er kvinne og heller digge henne for personligheten, ja, joda, er med på den, men det er noe med å ville assosiere seg med sitt eget kjønn. Vi er tross alt to av dem (kjønnene, altså) og når man først finner ei dame som er så tøff i trynet (og likevel soft!) som henne så kan man ikke gjøre annet enn å bare falle pladask.

Ved første møte kan man synes at hun er butch som bare få og lesbeassosiasjonene er ikke langt unna (om ikke der med en gang) men man lærer at dette er en dame med en fortid som har formet henne. (Og nei, hun har ikke blitt seksuelt misbrukt eller kastet ut da hun var åtte eller noe annet klisjéfylt offerrolleaktig noe.) Hun gir alt for å være en dyktig pilot, og lar ikke sine personlige problemer komme i veien. Hun er en troverdig heltinne, og selv om man begynne å tenke litt i de baner av GI-Jane så blir disse tankene raskt avblåst når man får se mer til henne. Hun er rett og slett kvinne OG beintøff, med fortid, sårbarhet, pågangsmot og hele pækkitsjen. Hun har gjort sine feil og lært av dem, og forholder seg til det hun har i nuet, og stoler på sine egne evner og kløkt til å få seg ut av flokene.

Slike jenter vil jeg se mer av!

(Dette bør bli en føljetong. Se opp for Heltinner – del 2.)