MR venstre kne.

Sag. dobbelekko T2. Coronar PD fatsat og T1. Traumeutredning. Ingen informasjon om rtg. svar.

Ødem i og langs mediale kollaterialligament. Totalruptur kan ikke utelukkes, men grad 2 skade og grad 3 skade kan være vanskelig å skille billeddiagnostisk. Bone bruise dorsalt i laterale tibiacondyl. Øvrig normale forhold i kneleddet.

R: Skade i mediale kollateralligament grad 2-3.

–> Ække korsbånd som er gått. Det er indre sidebånd som har en grad 2 eller 3 forstrekking. Altså enten kraftig forstrukket eller helt avrevet. Må undersøkes nærmere før de kan si noe mer, men en fysioterapeut jeg snakket med (samboeren til ei venninne seffen, ikke noe hjelp fra noe helsevesen så langt, man må fikse alt selv) sa at det er gode sjanser for at det ikke er fullstendig avrevet. Det er absolutt en god nyhet!

Ellers, tatt opp i lim. Heidundrandes inndrekkingsfest på fredag. Jeg er fyllesyk ennå.

Fnis

Og jeg trodde jeg var old school.

Og, ja: Ett avrevet korsbånd, ett delvis avrevet korsbånd. De andre to var fine. (Jeg vet det egentlig er de to på fremre og bakre side av kneet som heter korsbånd, de andre sidebånd, men legen min påstod at det fantes fire korsbånd i kneet, så han mener ikke nødvendigvis at det er det bakre og fremre som har gått.)

Må til spesialist. Jeg tipper det er det innerste sidebåndet som er helt avrevet, for kneet glipper mest til én side; jeg kjenner det f.eks. mest når jeg ligger på siden med ansiktet mot høyre, og skaden er da på venstre kne, men det er ikke like “ille” når jeg ligger mot andre siden. Gleder meg til å få komme til en ortoped og få noen skikkelige svar. Håper det er klart svar på hva de vil gjøre, at det ikke blir sånn… “du må vurdere risikoen med operasjon selv”. Jeg med mitt aktivitetsbehov kommer til å velge operasjon i så fall, og det trenger jo ikke dødvendigvis være det samme. (Dødvendigvis? Det skulle være nødvendigvis. Men Dødvendigvis var et ganske kult ord. Om man da ikke tenker at det bare er nødvendigvis når man er tett i nesa. Nødvendigvis. Heh.)

Until then er det å holde kneet i gang og å styrke musklaturen i det. Og IKKE noe dansematte, Anne… fy!

Da har man vært på Magnetisk Ressonans.

Bra at mannen som opererte maskina visste nok om kvinner til å vite at spilene i en BH som oftest er laget av metall. Jeg kom på selv at den store plastklypa sikkert hadde en fjær av metall, og det hadde den. Av med klær. Hårspenner. Kneet stappet godt oppi en sak. Polstret inn og innelukket. Hette over håret. Monsterstore øretelefoner. Alarmknapp liggende på magen. Så bar det inn i trommelen. Jeg trodde jeg skulle helt inn, men fra halsen og over var jeg ikke inne i trommelen i det hele tatt. Jeg så for meg masse lys og sånt, og at jeg skulle få skikkelig klaus. Men det var jo ikke sånn i det hele tatt. Det eneste jeg ikke hadde forventet meg var alt bråket… det morsomme bråket! Maskina var utviklet av Siemens (i samarbeid med Siemens hvertfall) og den het Symphony, noe jeg fant veldig festlig, da den bråket i et mønster. Jeg kan høre det for meg ennå. Tikk-tikk-tikk-DUUUUUUUUR. Hehe. Først forberedte den seg, så gjentok den samme prosessen fire ganger. Det hørtes hvertfall sånn ut. Moro.

En annen ting jeg merket var at det er ikke så lett å ligge heeeelt stille i femten minutter. Jeg hadde bare lov til å blunke og puste. Bortsett fra det skulle jeg ligge helt stille. I starten kjentes det ut som om kneet hadde veldig lyst til å vrikke på seg, men det gikk over. Etter noen minutter kjentes det ut som om musklene slappet sånn av at armene holdt på å flytte på seg, og da var det irriterende å måtte holde dem på plass, når jeg hadde mest lyst til å bare lukke øynene og late som om jeg lå og tok sol.

Men nok om det. Jeg tenkte jeg skulle havne på fylla fire av sju dager denne uka, men det gikk dårlig. Startet bra ut med øl på onsdag, og en tur på kjeller’n dagen etter. Men tingen er, at Anne, som ellers ALDRI er sjuk, har klart å blitt forkjøla. Så da jeg våknet i mårrest var jeg potte tett, så jeg holdt meg hjemme i dag. Sittet og tørka snørr hele formiddagen. Rundt middagstider kom Kiri hjem med TO frossenpizzaer som gikk ned på høykant, og siden da har vi jobbet oss gjennom level 1 til 7 på Super Mario Bros 3. Rakk aldri redde prinsessa, så hun sitter der vel ennå med hendene i fanget og tvinner tomler. Staaakar. Så i dag blir det ikke noe alkohol på meg. Kanskje i mårra om formen er bedre. Faen. Jeg begynner virkelig bli Gammal.

Jeg er forresten stolt over å kunne kaste mitt kvinnelige perspektiv over ting gutta prater om over en øl. Som oftest har de, akkurat som oss jenter, innarbeidet seg visse oppfatninger over verden og hvordan den fungerer, hvertfall når det kommer til det motsatte kjønn. Jeg har begynt å “blende inn” såpass med gutta nå at de lett glemmer at jeg sitter der etter noen øl. En kompis fortalte om en kompis som hadde tatt med seg deeeen dama hjem, og ble tilbudt frokost dagen etter. For å være grei hadde han bare spurt etter en kopp te, hvorpå dama stopper opp på kjøkkenet og sier “hvordan koker man vann?” hvorpå han selfølgelig tar beina på nakken eller hva man sier og rømmer så fort han kan.

…ærlig talt, gutter, er dere virkelig dumme nok til å tro at noen kan være SÅ dumme? Dama syntes åpenbart fyren var tragisk og ville bli kvitt ham fortest mulig… hun må jo ha humor og intelligens så det holder når hun klarer å dra av den der uten å bli gjennomskuet! Ting trenger ikke virke så enkelt ved første blikk. Vi damer er utspekulerte nok til å finne på akkurat det samme som dere. Minst! Vi er grovere i kjeften på vorspiel, kan være langt slemmere med våre fiender, og som Eddie Murphy sier: de som sier minst og blafrer med øyenvippene er de som har flest lik i skapet. Dere skulle likt å være flua på veggen til en jentegjeng… om dere tror vi er ute etter en trygg ektemann med god inntekt… HE HE. You’re being taken for a looong ride… and it’s not us riding you for å si det sånn!

Anne registrerer:

Dog, må jeg si, den historien over synes jeg personlig høres ut som en vandrerhistorie.

Kiri snakker om sunn mat, del 2
“Dette potetgullet består jo på en måte av to grønnsaker! Det må jo være ganske sunt?” (Kiri om potetgull med tomatsmak)

Det er frokosten sin det!

Mmmmmmm.

Piller og små brødskiver. Må jo passe på så man ikke eser ut i løpet av rekreasjostiden. For jeg håper det hele rekreaterer seg selv. At det er noe som må rekreateres og som kan rekreateres. Og da tenker jeg først og fremst på et sidebånd, altså et leddbånd som ligger på siden. At det bare er litt forstrukket og fikser seg av seg selv.

Det er to ting som er alvorlig med kneskader, som oftest ender i operasjon, og det er korsbåndsskader og bruskskader. Korsbåndet ligger loddrett langsmed foten over inne i kneet, og når det ryker må det som oftest erstattes om man skal ha håp om 100% funksjon igjen. Med bruskskader tenker man først og fremst på menisken, som er “bruskplater” i kneskålen. Skader på menisk trenger ikke alltid opereres, men ødelagte menisker kan føre til leddproblemer senere i livet, og de kan også flytte på seg om de ikke blir korrigert, noe som kan være svært smertefullt.

Derfor krysser jeg altså fingrene for at det hele er en forstrekkelse.

Sånn, da har vi lært litt om knær også?

Vil bare be alle sammen passe godt på kroppene sine, og være flinke med å holde dem sunne. Og da mener jeg ikke ved å spise riktig og trene, men med å ikke føkke dem opp… man setter ikke pris på å være frisk før man har vært sjuk. Utrolig trist at det må være sånn, men sånn er det nå bare… jeg selv er sjokkert over at dette knapt gjør meg noe. Jeg er et sykt sykt menneske. Grinete og deppa når ting er bra, men sjelelig lykkelig når jeg møter motgang… noen ganger tror jeg rett og slett at jeg har det for godt. Er det en passe ustabil tankegang? Som med noen folk jeg hørte i intervju som overlevde New Orleans. De sa de på en eller annen bisarr måte var glad de hadde gjenomlevd det, fordi det hadde gjort dem sterkere som mennesker. Det er kanskje et tabutema, men det er jo motgang som gjør oss sterkere. Man skal berøre tema som sorg fordi det er eneste måten man lærer. Man kan ikke skåne barn for alt som er vondt i verden, fordi barn vil lære om det som er ekstremt, det er derfor de er nysgjerrige på det, fordi de trenger lærdommen for å overleve. Jeg tror man i høyeste grad skal være så ærlig som mulig om man har anledning, fordi det gir mottageren noen holdepunkter til senere.

Ikke at jeg tror min fislekneskade har fått meg til å se på verden med nye øyne, men jeg liker å tenke og jeg begynner tenke lettere når hverdagen min blir annerledes. Man tenker ofte mer når man er ute og reiser, når det skjer noe med noen man kjenner eller med deg selv. Jeg tror bare det er sunt.

Oppi alt dette krykkestyret så har jeg noen små gleder. Det ene er at min kneskadde venninne Anette sier at jeg mest sannslynlig bare har forslått det og siden trådd for mye på det, og det er derfor det er så sårt og hovent nå. Det andre er internett. Det tredje er… restejulemat!

Hvem bryr seg om skadde knær med en sånn frokost? Riktignok er dette fra 1. juledag, men det er fremdeles masse juice, melk og lammerull igjen. Det er jo en bra ting.

Altså: Jeg har tryna på isen. Lege har gitt meg betennelsesdempende og gitt beskjed om at jeg kanskje trenger en MR. Mulig jeg ikke trenger for at det har gått seg til av seg selv før den tid. I det verste fall er det altså enten menisken som er gått, noe leddbånd eller begge deler. Sistnevte enten forstrukket eller revet av. Det kan jo være jeg har forstrukket noe og nå bare trenger hvile. Jeg satser på det jeg. Det blir litt bedre dag for dag, men det er fremdeles ganske hovent og sårt. MEN jeg klarte stå på foten i dag. Har bare problemer med å strekke ut beinet.

Jeg ser mørkt på om jeg må opereres. Det er sikkert laaang ventetid på sånne kneskader som ikke er akutte, og før det har jeg sikkert verken lov til å løpe, stå på ski eller danse. Urk. Ikke lov til å danse?? Det kommer jo ALDRI til å gå bra… jeg kommer rett og slett til å gå av skaftet. Men nå er det jo ikke sikkert det er så alvorlig. *Krysser fingre*

Men nyttårshelga er nå avlyst for min del. Jeg skulle egentlig til Oppdal på hyttetur. Litt kjipt med bøsta kne, hvertfall når jeg ikke klarer trampe inn klutchen en gang…

Nei. LOST nå!

Finn én feil.

Nettopp. Hun er egentlig blond.

Ellers så har jeg fått julegaver: Lost sesong 1, rødvin, sminke og dansematte til PS2en min. Har også tryna på isen og fått medisin som gjør at jeg ikke kan drikke rødvinen, jeg kan knapt bevege meg en meter uten krykker ergo har jeg ikke mye bruk for sminken, og dansematta kan jeg kanskje ta i bruk om tre uker, om jeg da ikke må opereres.

Men Lost sesong 1 kommer VELDIG godt med.