- “Attraktiv 2-roms leilighet ved Solsiden - kr 7800,-”
Hmm, synes det var litt mye per måned altså.
- “Lekker 2-roms i Ila med nydelig utsikt og fransk balkong - kr 8500,-”
Gjerne, men se merknad ovenfor.
- “Idyllisk på Jonsvannet, 2-roms - kr 4000″
En anelse upraktisk beliggenhet kanskje?
- “1-roms leilighet, Møllenberg - kr 4400, 2. etasje, dusj i kjeller”
Interessant til et visst punkt….
- “Nyere 2-roms leilighet til leie egnet for studentpar - kr 9500,-”
Jeg er ingen av delene dessverre.
- “12 hybler i bofellesskap meget sentralt i Trondheim. 2 hybler ledig - kr 4000,-”
Hahaha, uaktuelt.

Interessant dette altså!

Setting: Lørdag kveld, nærmere 24:00 enn 21:00. Undertegnede forklarer ivrig om den nye pastasausen på glass som hun har prøvd. Sausen anbefales varmt. Den er av merke Sopps, de samme som lager makaroni og sånt. Kiri følger mer eller mindre nøye med.

Det er da ordene faller. Det er på grensen til det vulgære, og fremkaller latterbrøl av dimensjoner.

Kiri: … soppsaus..?

Det er ingen ting i dagens vestlige samfunn som er så attraktivt som selvtillit. Man skal stole på seg selv og framstå som leder og patriark, selv for damene, men da særlig for gutta. Jenter flyr etter mannfolk som virker selvstendige, modige og solide. Klarer man å formidle at man er til å stole på, selv om man kanskje ikke er det i det hele tatt, scorer det browniepoints som bare juling.

Jeg har tidligere skrevet om mine frustrasjoner med jobbsøk, og jeg er der på en måte nå også. Altså, jobbsøkinga går bra den, jeg besitter jo faktisk noen kunnskaper og annerledesheter som er attraktiv for bransjen jeg har tenkt meg inn i. Egentlig burde jeg vært headhunta, ja faktisk så bra synes jeg at jeg selv er. Jeg har peiling, jeg er mer oppegående enn mange andre idioter der ute - men jeg er dritdårlig på å selge meg selv!

Jeg vet ikke om det er enebarnetterslep eller hva, men jeg er altså dritdårlig på å selge meg selv. Jeg forsvarer alt annet i livet med nebb og klør, jeg kan være så tøff i trynet som bare det når det kommer til en organisasjon jeg forsvarer eller andre mennesker, men når det kommer til meg selv er jeg så åpen for å bli revet i filler noen ganger. Jeg er så var for kritikk at det er helt jævlig. Får jeg en avslagsepost klokken ni mandag morgen, er jeg ikke i skikkelig form igjen før på tirsdag. Men det gjelder visst bare når det er snakk om jobbsøking!

For det første, rekruttering er like preget av dagens motebilde som barnevernet, utdanningskomiteen og brudekjoler. Nå er begrepet personalavdeling ut, og HR, såkalt Human Resource, inn. Det finnes ubegrensede mengder tester som skal kunne si noe om deg som menneske, helt ned til hva det betydde at du ikke fikk den lille gravemaskinen eller de lilla slippersene du ønsket deg til seksårsdagen hadde å si for utviklingen din. Hvordan er du som leder, hvordan beskriver vennene dine deg, hvorfor valgte du Nugatti foran brunost på brødskiva i morgest. Det morsomme er at ingen av disse testene er særlig tilpasset dagsform. Jeg halte meg avgårde til et intervju i sideveis regn, bussen var forsinka så jeg måtte løpe, i tillegg hadde jeg kranglet med mora mi og hadde PMSen fra helvette. Ikke merkelig nok fikk den slicke avdanka bruktbilselgeren fra Drammen jobben foran meg. Var det rart? Egentlig ikke.

Det spiller liksom ingen rolle om du har fem fantastiske referanser og skriver en helvettes til søknad, det er førsteinntrykket som er viktigst. Og det skal sitte, det skal være knallbra, og du må pugge alle frasene om din personlighet og pet peeves, og for all del, skift ALDRI mening underveis. Skulle du være så uheldig å gi motstridende svar på en test, blinker det i alle varsellamper - statistikken man kan dra ut av testen lyger ikke. Her har vi med en upålitelig person å gjøre.

Så, det er kanskje ikke så rart jeg blir redd, ligger våken på kveldene og grubler. Helst skal man være staut som et tre og være det samme mennesket dag etter dag - men det er altså ikke meg. Jeg er dyktig. Det gjentar jeg. Det tør jeg gjenta. Når jeg får opp arbeidstempoet kan jeg gjøre jobben til to mann - på halvparten av tida. Men hvordan får jeg formidlet det i en test? På et intervju? Bilselgeren fra Drammen kan jo gjøre akkurat det samme, men han får sagt det med halvparten av ordene og på en mye mer selvtillit - ergo er han bedre enn meg. Men er han nå virkelig det?

Noen ganger kan ting være så gjennomtenkt at de virker mot sin hensikt. Er virkelig dagens “hvem er du”-kjør egentlig ganske baklengst og meningsløs? Jeg vet at jeg ikke innehar nok kunnskaper om HR-faget til å kunne uttale meg, og det sier jeg, jeg uttaler meg bare ut i fra mitt eget subjektive synspunkt, men jeg tenker nå her høyt, lufter frustrasjonene, og det er så jeg lurer på om man går glipp av mange fine arbeidstakere fordi de kanskje mangler litt tro på seg selv.

Eller, så må jeg kanskje innse at jeg rett og slett ikke passet inn de plassene jeg har vært på intervju og fått avslag. Vent nå litt. Det er faktisk bare én plass det.

Det må da være en bra egenskap å takle nederlag veldig, veldig, veldig dårlig…?

Dette må jo være en av de mer bestialske luremusoverskriftene, her presentert av Aftenposten. Man kan jo tro at lammene faktisk er brent levende på et bål. Tankende til hylende små stakkarer er ikke langt unna. Men etter to sekunder skjønner man jo at lammene allerede måtte ha vært døde, ellers hadde de vel løpt sin vei…?

Det er overskrifter som dette som gjør at man skal være påpasselig med å la småunger sørfe alene. Barnefilter tar ikke bort slike ting, og selv om man forklarer de hylende ungene at lammene allerede var døde (noe som er traumatisk nok i seg selv) så er bildet av brennende lam allerede svidd fast på netthinnen - og påfølgende natt vil nok ikke bli preget av spesielt koselige drømmer.

Spesielt koselig er jo at man skriver “smålammene ble ulovlig brent på et bål”. Ikke bare er de både små og lam - som er søte nok ord i seg selv, men smålam. Fysjom.

Jeg begynner med overskriften. “Selvsikkerhet selger ikke slankekurer”. Dette må være det smarteste utsagnet jeg har hørt på lenge. Kanskje er det veldig innlysende og selvsagt, men det må være en grunn til at alle “damebladene” som selges i Norge i dag er opptatt av akkurat det samme - hvordan bli vakrere, slankere, bedre kledd og bedre i senga. Bladene floder over av artikler om samleiestillinger, vibratortester, sminketester og tips, kjendisstoff og så videre.

Disse bladene trenger annonsører for å overleve, og alle annonser rettet til damer har som kjent bilder av - pene damer! Det høres jo helt vanvittig ut at man kjøper ting fordi en eller annen sylslank og lekker sylfide vi ikke nødvendigvis liker trynet på, men sånn er det altså. Selv om vi er misunnelige på de som er penere og tynnere enn oss, så er det derfor vi ender opp med å kjøpe produktene de fronter. De får oss til å føle oss mindre verd, og produktene de holder assosieres med at de er “bedre” enn oss. Damer som er bedre enn oss bruker Dior-parfyme. Derfor blir vi jo mer lik dem om vi også kjøper Dior-parfyme. Eller?

Mange lurer på hvorfor Cosmopolitan, Henne, KK, Tara, [mag] og hva de alle heter ikke har mannfolk på forsida. Hvor for har de ikke det? Ingen tør å prøve det. Ingen tror det finnes marked for et dameblad fulle av halvnakne hønks. Man tror ikke dagens kvinner føler seg “tøffe” nok til å kjøpe noe sånt - ikke alle er da bikerbabes? Nei, kvinner er opptatt av helse, interiør og lipgloss, og det er jo egentlig det vi VIL de skal være opptatt av - for det liker annonsørene våre!

Jeg lærte en del om annonsørene og kildenes makt da jeg gikk på Mediekommunikasjon på universitetet, og det er ikke til å stikke under et stol at et magasin for unge kvinner (20-30 år) er avhengig av annonsører for å overleve. Nå har vi riktignok ikke kommet i Norge dit vi har i Storbritannia, der det reklameres for fettsuging og silikoninnlegg i bladene, foreløbig reklameres det for barberhøvler og sjampo. Men det er egentlig ikke et så langt sprang fra skjønnhetsprodukter til silikon - er det egentlig? Produktene havner jo på en måte inn i samme kategori - overprisede ting vi betaler for for å se bedre ut.

Nå skal jeg ikke late som om jeg bare handler Spenol og aldri bruker sminke, for det er langt fra sannheten. Jeg setter pris på dyre øyenskygger, og liker å eksperimentere med sminke. Likevel må jeg si at jeg sjeldent kjøper det jeg leser om i dameblader - jeg søker heller på forum på internett om andre menneskers erfaringer med produktene, og hva som foretrekkes der ute i verden. Dette er ikke min “jeg blir ikke påvirket av reklame”-forsvarstale, for det vet jeg at jeg også blir - jeg prøver å si at det finnes en sannhet i at unge kvinner er opptatt i helseprodukter. Jeg liker å holde meg i form også, men da mer som at jeg prøver å ete greit og få trent noen ganger i uka, fordi det er det eneste som funker. Problemet er at alle damebladene lover mirakelkurer. Ned ti kilo på tre uker og så videre. Tre kilo på én uke KAN man oppnå, men man må da vitterlig forstå at det her da ikke er snakk om tre kilo fett, men heller tre kilo vann…

Problemet er altså vårt hig etter lette løsninger - samt at vi har for dårlig selvtillit. Jenter kan aldri være nok. Det er alltid noe man kan rette på - og det er jo forsåvidt sant. Men når jenter etterspør artikler om hvordan man kan få mer selvtillit, og du er bra som du er… så lurer jeg på hvorfor magasin ikke har mer slike artikler. Greit nok at vi kjøper skjønnhetsprodukter og blader fordi vi føler oss stygge og tjukke og har dårlig selvtillit, men har man ikke mer kred til norske damer at man ikke tør å selge noe som er annerledes? At man kan selge et blad med skikkelige artikler om selvtillit, og ikke dette “bli dronninga av kontoret”-skvipet som åpenbart er direkte oversatt fra et amerikansk Cosmo?

Hvordan skifte plugg på en ledning, skifte vindusvisker på bilen, tester av teknologiske produkt, lette hersketeknikker, artikler om nyere forskning, månedens mann… slikt kombinert med skjønnhet, klær og velvære. Og med en mann på forsida. Hvorfor er dette så umulig? Kjøper damer virkelig bare blader fordi de vil være som alle andre?

Jeg kunne gjerne tenkt meg å gå til en kiosk og ha lyst til å kjøpe noe annet enn Illustrert Vitenskap, Motor og Kryssordmagasinet. Noe det faktisk går an å lese i - som er smart, sexy og morsomt. Er jeg alene?

Med fare for å bli sensurert for ulovlig reklame - jeg tenkte jeg skulle tipse om en genial ny(?) oppfinnelse jeg har oppdaget: “Sjokoladesaus - stivner på isen”. Nå kan man altså få kjøpt flytende sjokosaus fra Freia til å ha på is, også stivner den når du har den på isen. (det sier seg vel kanskje selv ut i fra navnet…) Likevel, for alle som synes soft-is med sjokoladetrekk er nammis, nå kan du altså lage dette hjemme! (uten soft-is, men det var ikke poenget) Prøv du også! ;-)

Kiri om å skjære opp rå blomkål for å bruke til dip på jentevors (tenk smuler utover hele kjøkkenbenken):

“Blomkål er egentlig bare fryktelig teit.”

Etter at jeg oppgraderte Wordpress sist fikk jeg problemer med å lagre og publisere innlegg. Jeg kjører Wordpress på engelsk, og beskjeden “Are you sure you want to edit this post?” dukket opp hver gang jeg prøvde å lagre eller publisere innleggene. Det funket ikke om jeg trykket verken ja eller nei, innlegget var borte vekk. Etter hvert fant jeg tips på internettet om at man kunne trykke tilbake to ganger, og innlegget ville fremdeles være der. Hvorfor? Fordi det var blitt autolagret. Og dette er visst kilden til problemet.

Diverse sider på Wordpress gir ingen konkret løsning på problemet, selv om det er tydelig at mange andre har slitt med det samme problemet. Jeg guglet litt rundt og fant til slutt denne siden, som ble løsningen for meg. Før jeg kom så langt fant jeg denne siden, som foreslår at det er et autosave-problem. Det blir pekt til autosave.js, og noen hadde løst problemet med å slette autosave.js-filen i wp-iiclude-mappen. Jeg prøvde dette, og det fungerte forsåvidt. Men jeg var ennå ikke helt overbevist, og det var da jeg fant siden jeg har linket til først her.

Siden foreslår å slette linjen “wp_enqueue_script(’autosave’);” i filene post.php og post-new.php i wp-admin-mappen, og når disse er borte, er man dobbeltgardert. Adminsidene vil riktignok ikke autolagre lenger, men den funksjonen er forsåvidt unyttig når den gjør at du ikke kan lagre innleggene dine på vanlig måte lenger…

Så, case closed, nå kan stakkars Rita og Kiri få postet innleggene sine igjen, uten at de forsvinner borti blanke natta!

Har du ikke sett Battlestar Galactica? Ikke les mer. Har prøvd å begrense de hverste spoilersene, men om du har planer om å se alt fra sesong 1, så bør du kanskje ikke lese mer…

O EMM GE. Da var vi i gang igjen med verdens beste tv-serie. Min kjære laster selvsagt ned BSG i HD-format, jeg sørger for undertekster, og så er det bare å smelle alt på 40-tommeren hans med surround-lyden på. Og hva kan jeg si… jeg var bergtatt fra første sekund!!

Først og fremst: James Earl Olmos som Admiral Adama. Herregud for en mann. Han gjør så mye ut av de minuttene han har på skjermen. Kjærlighet, tvil, sorg, sinne, lederskap… alt på en gang. Gi denne mannen en Emmy!!

Lee Adama - Jamie Bamber er tilbake, i en mildere form, som vi forutså etter sesong 3. Denne mannen har vært på sin egen lille personlige ferd, og det ser ut som om han ikke har forlagt pilotklærne sine for godt. Likevel, skrivebordsbakgrunnene på scifi.com hinter om at han ikke er ferdig med advokatdressen sin - hva slags rolle vil Lee ha?

Sam Anders - herregud så deilig kompleks. Han er jo i ferd med å bli sprøere enn Starbuck, stakkars mannen… gleder meg til å se hvordan historien utvikler seg for hans del! Saul - hva vil skje med ham videre? Og fantasiscenen hans - djisus! Jeg skjønte at det bare var innbildning, men likevel - fantastisk filmet. Mannen hersker tapeten.

Ser ut som vi må vente litt med å se hint om hva som vil skje med Tory og Chief, men det kommer nok.

Jeg savnet Cally. Hvor ble det av henne?

Seelix. Wow, glad hun endelig kom seg opp i en viper. Hun har en liten rolle, men det er spennende å se hva som skjer med henne. Tipper hun kommer til å bli ganske hardball og spille en større rolle etter hvert. Har vi den nye Kat eller Racetrack?

Gaius Baltar. Hva kan jeg si… han er comic releaf og en trussel på samme tid. Deilig kompleks og gal. Og vi er ennå ikke lei av han!

Kaptein Kara Starbuck Thrace. Aah drømmedama slår til. Hun ER rollen. I ny og sprøere utgave, hihi. Blir herlig å se hva som egentlig har skjedd med henne, og om hun kommer til å takle det. Gleder meg gleder meg gleder meg til å se mer!

Laura Roslin - BSG er ikke det samme uten henne heller. Vil hun stå fram som lederen med stor L som fører dem til jorden? Hva vil skje da?

The Six. Hvem er hun? Er hun bare i Baltars hode? Det er jo tydelig at hun styrer mesteparten av hans valg - men hvem og HVA er hun? Var hun noen gang levende?

Jeg er jazzed. UTROLIG glad for at serien har begynt på igjen. Det var helt sprøtt og se historien videre etter 1,5 år - men den som venter på noe godt og så videre!

Mer MAC-greier, 5 tips til vellykket sminke.

Jeg har vært og handlet MAC igjen. Oh yeah. Problemet er bare at jeg liksom bare mååå ha det og det og det, og plutselig har jeg svidd av en GOD del hundrelapper igjen… men, pengene er vel brukt, om man tenker sminkemessig hvertfall.

Jeg fikk med meg en øyenskyggeprimer, Prep + Prime (som så langt skiller seg fra å bruke liquid foundation som prime ved at den er tynnere og har bedre konsistens. Ellers tror jeg nok alt som fungerer greit som “lim” kan brukes like greit), en brun shadestick (utsolgt for den sorte, hadde tenkt å kjøpe to), enda en børste (239, en øyenskyggebørste) og en god del øyenskygger. Satset på røde farger denne gangen, litt rosa og lilla-brunish, pluss de obligatoriske sort og hvitt som jeg manglet.

Jeg har prøvd ut noe av det, og det første jeg må si er at Pink Freeze og Sketch er alt du trenger for en bra, rosa-lilla-litt-ubeskrivelig-farge-sotete partysminke.

Å legge brune/ røde skygger på shadestick’en fungerer også utmerket. Glitteret i skyggene kommer skikkelig fram, og man får en tykk musikkvideoskygge som jeg tipper sitter hele kvelden.

Det jeg egentlig tenkte å skrive om i dag, er mine fem tips for vellykket sminke. Altså de fem tipsene jeg har så langt. Jeg har jo nettopp begynt å lære om sminke, sånn på ordentlig hvertfall, så derfor tar jeg de fem tingene som for meg var en aha-opplevelse. Ting som gjorde det lettere å legge god sminke.

1. En øyenskygge ligger aldri på øyet som den ligger i boksen sin. Det vil si at når du kjøper farger, må du ikke se for deg fargen på øyet. Du må se på hva slags tone fargen er i, og hvordan du vil kombinere den med andre farger. Kjøp gjerne ferdige duo, triplets eller quads (to, tre eller fire skygger) ferdig dersom du lurer på hva som kan passe sammen. Som oftest vil det fungere å legge en lys farge på indre del av lokket, en mørkere ytterst og en tredje mørk farge i globallinjen (crease på engelsk). En fjerde farge kan brukes til å blende de to fargene på lokket.

2. Når du velger skygger til naturlig bruk, tenk fargespekteret. Alle vet vi at regnbuen (ROGGBIF, anyone?) egentlig bare er tre farger: blå, gul og rød. Dette kalles primærfarger. Sekundærfarger får du når du blander disse: grønn, oransje og lilla (fiolett). Komplimentærfarger er farger som framhever hverandre. Primærfargene vil stå 60 grader på hverandre i en sirkel, og primærfargene mellom dem. Det vil si at sekundærfargen oransje (gul + rød) er komlimentærfargen til blå. Og så videre. Noe som vil si at man sånn ca kan si at blå øyne bør ha orange/ brune skygger, brune øyne bør ha blå/fiolette skygger, og grønne øyne bør ha røde skygger. MEN det kommer jo selvsagt an på hudfargen din også, hårfarge, og så videre - og det er lov å bruke de fargene man vil. Men for å få øynene til å stå fram kan det være greit å ta fram regnbuelærdommen.

3. Primer. Mange klager over at øyenskyggene ikke sitter. Da gjør du mest sannsynlig to ting feil. Det ene er at du bruker dårlige skygger med lite pigment i. Det andre er at du ikke bruker “lim”. Primer er en litt klissete masse du tar på øynene før du tar på øyenskyggen, og den får alt til å sitte gjennom hele dagen. Sminken klumper seg ikke eller legger seg i rander. Top of the pops er Urban Decay Primer Potion. MAC Prep + Prime blir også anbefalt, men jeg tipper de fleste primere fra de anerkjente merkene er greie. Vil du kjøre billigvarianten, bruk et flytende pudder/ liquid foundation som holder på pudder og øyenskygge. Jeg har brukt L’Oreals liquid foundation både til ansikt og primer, og det har fungert utmerket. Eneste ulempen er at konsistensen er litt vel tykk.

4. Blush. Bruker du mye concealer, foundation og pudder, ikke glem blush’en! Dette kan redde deg fra “spøkelses-looken”. En blush kan gjøre utrolig mye. Blush-fargen din finner du ved å klipe deg i kinnene. Fargen som kommer fram når blodet strømmer til kinnene, er fargen du bør velge i blush. Blush skal ligge på kinnbeina, og du bør blende den ut rikelig med en stor børste.

5. Når vi snakker om børster… skikkelige børster er halve jobben. Bruk litt penger på børstene, og vær heller flink med å rengjøre dem. Børster skal vaskes i babysjampo og tørke vannrett så ikke vannet renner ned i skaftet. Bruk forskjellige børster til forskjellige formål. Bruk en flat, litt stiv børste til å dytte på øyenskyggen, en tynn og stiv børste til under øyet, og en litt større og mykere til å blende sammen fargene.

Det var egentlig det jeg hadde å si… én ting til jeg kan legge til: Ikke vær redd for å legge øyenskygge under øyet. Som oftest vil dette utgjøre stor forskjell, og kan løfte looken din til nye høyder. Og, practice makes perfect! Å sminke seg i en time hver dag er unødvendig. Klarer du ikke smekke det på på 10-15 minutter, bør du kanskje spare det til lørdagskvelden. Det skal gå raskt å legge naturlig, flatterende sminke!