Trondhjæm <3

Ingen ting er som litt pansjonistkake på en lørdag.

Terje spiser potetgull!

Åh herregud jeg skal kose meg!!

Takk Petre for denne. (Skriver man egentlig Petre “Petre” lenger, eller har man gått over til det mer logiske p3?) Samboeren min ville sagt det er for høy repetisjonsfaktor på denne, men I love repitition.

I det siste har jeg vært litt lei av denne utholdende styrken. Eller, ikke akkurat lei, men jeg merker at ønsket etter forandring er større nå enn før. Siden jeg endelig har opplevd at vekta har rikket seg (ned 4-5 kg på et års tid) har jeg bestemt meg for å bruke vekta som mål likevel. Jeg er nå ca 73. Jeg skal først ned til 70. Så til 68. Så, kanskje, til 65. Tiden vil vise.

Selvsagt skal jeg trene styrke så jeg ikke mister musklatur. Men jeg tenker øke den rene kardioen også. Løpe løpe løpe. Må nesten trene nå siden jeg skal løpe 10 km i Oslo Marathon. Kult.

Denne sangen er så utrolig fengende. Takk Dagbladet for tipset.

Jeg klarte “25 på 90″ og når jeg kommer for min 25. trening så har de gått tom for klistremerker og jeg må sette et KRYSS?? Og ikke et “gratulerer!” fra skranken en gang. Elixia, SKUFFA!

Juni 2009 til juni 2010.

Jeg tror jeg kan si mer eller mindre med sikkerhet at det er fem kilo forskjell på disse to bildene. Da jeg startet denne halvhjertede ferden var jeg ca 77,5 kilo, i dag ligger vekta ca på 72,5. Det er ikke 20 pounds down with Starbuck, men jeg er ikke ferdig ennå. Nå har jeg endelig fått dannet litt muskelmasse, så nå er jeg rimelig sikker på at det meste som går av vekta nå, er fett. Smekkert.

Det må nevnes at mesteparten av innsatsen har blitt gjort fra og med 2. april i år. Det var da jeg satte inn “nådesstøtet” og virkelig bestemte meg, og siden den gangen har jeg klemt inn 3-5 treningsøkter i uka. Det meste har vært utholdende styrke i saltimer, men noe jogg og litt tyngre løft har det blitt. I tillegg har jeg vært flinkere på kostholdet — jeg har hatt grønnsaksverksted, noe som vil si at jeg har sørget for at det alltid er ferdigkuttede (av meg), frosne grønnsaker i fryseren. I tillegg har jeg vært greit flink med å unngå for mye sukker, og tatt erstatninger som for eksempel lett-kakao istedenfor. Men alt i alt har jeg egentlig bare prøvd å gjøre kloke valg hele veien, med hovedvekt på å få rørt meg. Jeg kan ikke settes på diett, det er klin umulig. Kroppen min klikker bare i vinkel. Den eneste måten jeg kan gå ned i fettprosent på (uten å bli psykotisk) er ved å trene.

Disse bildene gjør meg jo kjempemotivert til å fortsette, og jeg håper bare jeg klarer å holde dampen oppe. Snart er det ferietid, og det er lett å droppe joggeskoene til fordel for hengekøya, men jeg må bare passe at jeg ikke går i fella. To ganger i uka minimum må jeg svette, så jeg ikke ramler tilbake i fettoppbyggingsrutinene jeg har slitt med de siste tre årene.

Målet er 150 pounds. 68 kilo. Inn i 30”-jeans. Få tilbake kroppen min. Åh jemini. Jeg kan faktisk se det pittelille lyset i enden av tunnelen nå, det som var så fjernt, så dimt, så uoppnåelig.

Brokkoli har aldri smakt så godt.