Fredag 17. Juni 2011

TGIF

Skriv en kommentar

TGIF-fÞlelsen er en av disse herlige oppkonstruerte lykkefÞlelsene man kan fÄ. Man innbilder seg at helgen er lang som et Är, at man har all verdens tid og at man denne helgen skal rekke Ä gjÞre ALT. TGIF er en av de stÞrste fordelene med Ä jobbe heltid. For min del skal jeg oppsummere fÞlelsen med fÞlgende:

Kommet inn dÞra og sparket fra meg skoene pÄ random plass i gangen: Check
Tatt av dongeribukse: Check
Tatt pÄ joggebukse: Check
Tatt ut en pizza og satt pÄ ovnen: Check
Spretta en Ăžl: Check
Beina pÄ bordet: Check
Skrudd pÄ XBOX: Check

Å herreguuuuuud.

Kategorier: Bare for moro
Mandag 6. Juni 2011

SSX er snart tilbake

2 kommentarer

…og det ser jĂŠvli bra ut! Januar 2012 er annonsert slipp i fĂžlge Pressfire.

Kategorier: Nerding, PopulĂŠrkultur
Torsdag 2. Juni 2011

Hvorfor kokebĂžker er bullshit

6 kommentarer

Let’s face it: FĂžrste gangen man flytter hjemmefra har man ikke sĂŠrlig peiling pĂ„ mat. “Vanlig” mat er frossenpizza, burger (av den typen du kjĂžper i frysedisken som har bĂ„de brĂžd og kjĂžtt), kjĂžttkaker (gjerne Fjordland), ferdigkjĂžpt lasagne, samt tĂžrrposevarianten av lasagne (ogsĂ„ kalt “den hjemmelagde typen”). Sistnevnte er forresten ogsĂ„ det vi kan kalle “mer avansert mat”.

Man har sÄpass lite erfaring med Ä lage maten selv, Ä prÞve seg fram pÄ egen hÄnd, at man rett og slett er litt hjelpeslÞs. (Dette kan selvfÞlgelig ogsÄ komme av at mange nordmenn i seg selv er hjelpeslÞse pÄ matfronten, men det er et annet blogginnlegg.)

Uansett. Det som gjerne skjer er at vi tyr til gi-bort-til-dem-som-har-alt-sak numeros unos, nemlig kokebĂžker. Det finnes mange “typer” kokebĂžker: Vegetarkokebok, hjemmelagetkokebok (ogsĂ„ kalt gammeldags-etter-krigen-kokebok eller Ingrid Espelid Hovig-kokebok), middag-pĂ„-fem-minutter-kokebok, microbĂžlgeovnkokebok (dette var stort pĂ„ Ă„ttitallet), asiatisk kokebok, billig-kokebok, for ikke Ă„ glemme en av de viktigste: Kjendis-kokebok.

BĂžkene har altsĂ„ gjerne et tema, som ofte favner sĂ„ bredt at man like gjerne kunne kalt boka “mat” (“asiatisk kokebok”, for eksempel), og det er lett Ă„ gĂ„ seg bort i jungelen. De fleste starter med “lettvint” eller “gammeldags”-varianten. Og det er her utfordringene begynner.

For det fĂžrste: Hvor mange ganger har du ikke, etter Ă„ ha lest en og en halv oppskrift, skjĂžnt at dette er en oversatt bok? Skrekkeksempelet er nĂ„r boka refererer til “1 kopp” med noe. Det er bare Ă„ brenne boka pĂ„ bĂ„let med en gang, for det neste som kommer til Ă„ skje er at boka refererer til “zucchini” *, “mincepie” eller “gresskar fyll” (sĂŠrskriving intended). Skal du kunne lage denne oppskriften, mĂ„ du gjerne oversette matvarene i tillegg til mĂ„lene, samt at du kanskje vil mĂ„tte tolke deg fram til hva oppskriften mener ovnen din skal gjĂžre med maten nĂ„r det stĂ„r “sett ovnen pĂ„ ‘bak’ **”.

For det andre: KokebĂžker har det med Ă„ bruke ganske hĂ„rete mĂ„lenheter. Hva er “en klype” salt, “en skje” sukker, “en knivsegg” cayennepepper, for eksempel? Dette kan komme av at oppskriften i utgangspunktet ogsĂ„ er laget for en profesjonell kokk — for han eller henne er det nok logisk at en knivsegg skal komme fra en kniv som er litt mindre enn en standard kjĂžkkenkniv, men for oss som kanskje aldri har hĂžrt om noe sĂ„nt fĂžr, kan det raskt ende med at vi tar i for mye eller for lite av noe.

For det tredje: Vi er alle glade i fine bilder, men dersom du har den vageste mistanke om at bildene ikke er tatt for akkurat denne oppskriften, chunk’it. Det tyder rett og slett pĂ„ masseprodusert kokebok, en sĂ„nn som er laget for at forlaget skal fĂ„ tynt noen slanter ut av noen gamle bilder. (KokebĂžker er jo greie melk og brĂžd-produkt for forlagene.)

For det fjerde: Har boken noen forklaringer i starten av boken pĂ„ hva den mener med enkelte redskaper? Er oppskriftene av den art at de krever at du skiller en stor og en liten stekepanne, jernstekepanne fra teflonpanne, og sĂ„ videre? Da bĂžr det vĂŠre konkretisert enten i oppskriften eller fĂžrst i boken. Skal resultatet pĂ„ maten bli bra, holder det gjerne ikke Ă„ skrive bare “stek pĂ„ middels varme i en stekepanne” dersom stekepanna di er av den gode, gammeldagse sorten, og det her er et must at du har en 1mm-panne fra IKEA.

For det femte: NĂ„ begynner jeg Ă„ bli kresen, men som gammel kjĂžkkenarbeider er jeg vant til at maten ikke alltid bruker like lang tid overalt pĂ„ Ă„ bli ferdig. Om det gis hint om hvordan maten skal se ut (eller lignende) nĂ„r den begynner Ă„ bli ferdig, er det et pluss. Som regel vil det funke bra Ă„ bare fĂžlge antall minutter, forutsatt at oppskriften er tydelig nok, men det kan vĂŠre greit Ă„ gi noen ekstra hint likevel. “Deigen skal ha blitt gylden” er et godt eksempel pĂ„ tilleggsinformasjon.

SÄ hva er det jeg mener er en god kokebok? Sjekk at den er fra Norge. NÊrliggende land kan funke, men jeg ville ikke tatt sjansen. Sjekk at den opererer med standard mÄl (dl og gram) og at den har gode forklaringer pÄ hva du skal gjÞre i et normalt, norsk hjem for at oppskriften skal bli vellykket. Ikke gÄ for en som ser bra ut, gÄ for en som har gode oppskrifter. Da har du en bra kokebok.

ForÞvrig kan dette sies om mange av oppskriftene du finner pÄ nettet ogsÄ. Mange er auto-oversatt og i dÄrlig stand. Fordelen her er at mange nettsteder som tilbyr oppskrifter har et kommentarfelt, les gjennom de ogsÄ! Her vil du gjerne kunne fÄ gode tips som kan hindre at du ramler i samme fallgruve andre kan ha ramlet i.

Og, er du rimelig clueless pÄ Ä lage mat, ville jeg starte med Ä lage enkle retter fÞr jeg bega meg ut pÄ en avansert oppskrift. Finn noen yndlingsretter du er bra pÄ, og lag mat ofte, gjerne fra bunnen, da blir det mye lettere etter hvert. Et par gode kokebÞker er bra og ha, dÄrlige kokebÞker kan du bare drite i Ä kjÞpe (bÄde til deg selv og andre), for du fÄr aldri bruk for dem likevel.

* I Norge sier vi ikke zucchini, men squash
** ‘Bake’ er en vanlig setting pĂ„ amerikanske ovner

Kategorier: Kosthold, Utbrudd
Onsdag 1. Juni 2011

Anne tester Chassi-grĂžt

1 kommentar

Chassi er veldig glad i grÞt, og nÄ har jeg ogsÄ prÞvd Ä sÄnn ca fÞlge en av oppskriftene hennes. Jeg brukte dog ekte sukker og ikke noe proteinpulver, sÄ det ble litt under 2,5 dl vann istedenfor 3 dl, men kunne fint ha brukt litt mindre.

Det ser ikke kjempedelikat ut, men det smaker faktisk ganske ok! Jeg prĂžver Ă„ kjĂžre lunsj pĂ„ ca 200-250 kcal, og denne havner vel pĂ„ rundt 200, litt avhengig av mengden sukker og kakao du bruker. Jeg tror salt og kanel er essensielt i denne grĂžten, hvis ikke kommer den til Ă„ smake veldig “papp”. Komboen kanel slĂŠsj kakao er veldig god, og jeg tror nok de fleste skal klare Ă„ like denne grĂžten. Den inneholder dog stort sett karboer, sĂ„ om man er redd for karbohydrater bĂžr man kanskje styre unna. Jeg gĂ„r som regel for “mettende” hva angĂ„r lunsj, og der oppfyller den kravene!

SÄ mÄ det ogsÄ nevne at denne grÞten koster omtrent en slikk og ingen ting. Perfekt for studenttilvÊrelsen!

Kategorier: Annet, Kosthold, Mat (billig)
Mandag 30. Mai 2011

Modifisere Twitter-widget

Skriv en kommentar

Liker du Ă„ vise tweets pĂ„ bloggen din? Twitter har gjort at du enkelt kan generere kode som gjĂžr at du viser dine siste tweets, favorittweets, “legg meg til pĂ„ Twitter”-knapp med mer. Den aller enkleste mĂ„ten er Ă„ fĂžlge nevnte link, gjĂžre noen enkle modereringer, for sĂ„ Ă„ fĂ„ en ferdig kode du kan enten lime inn i HTML/PHP-filene dine, eller legge inn som en “text/HTML”-widget i sidebar’en, noe som jeg tipper er standard for de fleste bloggplattformer (Blogspot, WordPress.com, WordPress.org, men jeg tĂžr ikke prate for blogg.no). Widgeten jeg har til hĂžyre i sidebaren min er en sĂ„nn widget.

Dersom du vil gĂ„ hakket videre, slik jeg har gjort, er det lov Ă„ laste ned hele Javascriptet fra twitter.com (det stĂ„r spesifikt “Hosting and modifications of the original source IS allowed”), gjĂžre de endringene du Ăžnsker, for sĂ„ Ă„ legge det opp pĂ„ eget webomrĂ„de (ditt eget eller om du fĂ„r lĂ„ne av kameraten). Dette gjĂžr at du i prinsippet kan tweeke hur enn du Ăžnsker pĂ„ utseendet pĂ„ widgeten. Enklest er det bare Ă„ beholde den “ferdiggenererte” koden som en Text-widget. Denne koden starter med en peker til Javascriptet. Widgets er jo dessuten praktiske, blir du lei av hvordan ting ser ut kan du bare drag and drop i vei til du blir lei.

Kunnskaper du trenger
HTML (basic)
Javascript (basic)
Programmeringskunnskaper (dersom du skal gjĂžre stĂžrre endringer)
Du mÄ vite hvordan du Äpner en fil i et redigeringsprogram (f.eks. Textpad).
Du mĂ„ kunne laste opp det modifiserte scriptet til et webomrĂ„de, enten du bruker FTP eller web upload eller hva annet rart host’en din skulle tilby. (Evt la kameraten du lĂ„ner webomrĂ„de av ta seg av det.)

Kategorier: Bloggmoderering, Nerding
Fredag 27. Mai 2011

Tilsynelatende dumme folk jeg tror egentlig er smarte

5 kommentarer

Noen ganger ser du folk i media som gjĂžr at du bare tenker “Ă„ herreguuuud!!” Siden reality-TV ble stort pĂ„ totusentallet har det florert med mennesker du egentlig bare elsker Ă„ hate, samt at media har tatt nye vendinger — reality-TV fĂžrte med seg ganske mange nye interessante genre, som basically var et kjent konsept krysset med nettopp reality. Stadig vekk dukker det opp mennesker du tenker “sĂ„nn gĂ„r det bare ikke an Ă„ vĂŠre” – men sĂ„ gjĂžr de det sĂ„ inderlig vel at du tror virkelig at de er sĂ„nn. Noen av disse menneskene spiller altsĂ„ skuespill 100% av tiden sin, noe som mĂ„ vĂŠre ekstremt krevende. Hvem har vel ikke tenkt “er dette virkelig jobben for meg?” og med et slikt yrke kan du ikke stoppe og tenke en gang – bare kjĂžre pĂ„.

FĂžrste kvinns ut er Snooki fra Jersey Shore. Jersey Shore er min store guilty pleasure nummer Ă©n, og jeg tror nettopp det er fordi mye av det som skjer i denne serien, er rett og slett imporov pĂ„ hĂžyt nivĂ„. Nicole, som hun egentlig heter, laget denne figuren “Snooki” fĂžr serien kom pĂ„ lufta, og dette er et videoklipp hun laget fĂžr serien tok av. Allerede her er det tydelig at hun Ăžnsker Ă„ gjĂžre et yrke av figuren sin. Og jeg tror Snooki virkelig er en figur, og ikke den virkelige Nicole — jeg tror ogsĂ„ dette gjelder mange av de andre i serien, de aller fleste har kallenavn. (De pĂ„stĂ„r det er vanlig i “Guidoland”, men dog.)

Person nr 2 (ogsĂ„ en dame) er Lady Gaga. Jeg trenger vel verken poste bilder eller videoer av henne, fordi nĂ„ er vel alle ganske kjent med hvem hun er. Men allerede fĂžrste gangen jeg sĂ„ musikkvideoen til “Just Dance” husker jeg at jeg tenkte at dette nesten er for karikatert til at det kan vĂŠre verken helt “ekte” eller “ekte produsent-fakturert”. Det fĂžrste cluet var selvsagt at hun kalte seg Lady Gaga, istedenfor noe som ligner mer pĂ„ et vanlig navn, men likevel, det var noe der som fikk meg til Ă„ tenke pĂ„ pantomimeteater og sirkus. Jeg sa tidlig at jeg digger Lady Gaga, hvorpĂ„ alle lo litt sĂ„nn hĂ„nlig av meg. Men hvem ler egentlig av Lady Gaga nĂ„? (Ok det er ennĂ„ noen som gjĂžr det, men you can’t win’em all.)

Ok, jeg skal poste en video likevel, da. Noen ganger bestemmer Lady Gaga seg for at nĂ„ skal hun ta pĂ„ seg rollen “flink musikant”. Og dĂŠven gjĂžr hun det ikke 120%.

Det var nok for denne gang. Mulig det fĂžlger en del 2 snart. Det finnes for eksempel mange komikere og musikere som lett kunne blitt beskrevet her — ikke fordi de fremstiller seg som dumme, men fordi de Ă„penbart prĂžver Ă„ si noe innenfor populĂŠrkulturen ved Ă„ spille en figur. (Lady Gaga er det vel ingen som tror er dum nĂ„, men de fleste tenkte vel hun var “nok en Britney” da hun kom.) Hvorfor blir alle sĂ„ sjokkert nĂ„r en komiker “kan spille skuespill”, for eksempel? Og motsatt?

En artist er en artist nettopp pĂ„ grunn av sin evne til Ă„ beskrive noe, sette fingeren pĂ„ noe innenfor rammer samfunnet i dag har satt, som gjĂžr at vi enten tror det eller i det minste tenker over det. Men det mĂ„ nevnes at det mĂ„ vĂŠre diskret — jeg klarer for eksempel ikke sĂ„kalt “lure-tv”. Jeg vet ikke hva det er, men jeg klarer bare ikke den genren. (Med et lite unntak av Bingobanden.)

Kategorier: Bare for moro, PopulĂŠrkultur
Torsdag 26. Mai 2011

Dette gjĂžr meg lykkelig

6 kommentarer

Aftenposten.no har i det siste hatt en serie gÄende de kaller Dette gjÞr oss lykkelige, og har oppfordret lesere til Ä sende inn 10 ting som gjÞr deg lykkelig. Jeg tenkte lenge at jeg umulig kan komme opp med hele 10 ting som faktisk gjÞr meg lykkelig. Mye kan gjÞre meg glad, oppstemt og munter, men lykkelig, da skal man jaggumeg ha en ganske god dose endorfiner i kroppen.

1. En skikkelig kopp kaffe. Lite kan mĂ„le seg med dette. Men for Ă„ oppnĂ„ skikkelig lykkefĂžlelse kan det ikke bare vĂŠre en random kopp med kaffe – det mĂ„ vĂŠre en nyĂ„pnet pakke filter laget pĂ„ en ren maskin, eller en skikkelig laget dobbel latte (med lettmelk for min del – ellers tar flĂžtesmaken for mye over).

2. De siste to minuttene av Eskimo med Damien Rice.

3. NĂ„r man snakker om musikk: Å hĂžre pĂ„ musikk som gjĂžr at man fĂ„r minner om en spesiell ferietur, sommer eller hendelse. Det trenger ikke vĂŠre spesiell god musikk, for eksempel (originalversjonen) av “Don’t stop” med ATB fĂ„r meg til Ă„ tenke pĂ„ samholdet pĂ„ videregĂ„ende, og “Underneath” med Alanis Morissette fĂ„r meg til Ă„ tenke pĂ„ Norwegian Wood med to gode venninner. Det er et Ăžyeblikks lykke.

4. Å banke en feit boss i et dataspill, gjerne etter Ă„ ha prĂžvd i tre timer. Det fĂžles ut som du faktisk har oppnĂ„dd noe grandiĂžst.

5. En bra treningsĂžkt, etterfulgt av Ă„ vĂŠre stĂžl. PĂ„ en god stĂžl-dag er det virkelig lykke.

6. Den andre, noen ganger tredje Ăžllen. Etter det er man bare berusa.

7. MestringsfĂžlelse, gjerne etterfulgt av Ă„ bli fortalt at man er flink. Oi denne er viktig.

8. Feit sjokoladekonfektkake. Men det mÄ vÊre riktig kake til riktig tid.

9. Solskinn (nÄr det er under 25 varmegrader). Og fuglekvitter.

10. …herregud, I’m running out of space!! Å ri tur i skogen. Hest i det hele tatt.

Og da har jeg jo utelatt det viktigste punktet – nĂ„r kjĂŠresten din ser pĂ„ deg som om han er forelska igjen, som om han synes alt med deg er 110% perfekt og du fĂžler at denne karen seriĂžst har blitt blindet for at han kan synes noe sĂ„nt – men du likevel fĂžler at 90% av det er berettiget, fordi han fĂ„r deg til Ă„ fĂžle deg sĂ„ jĂŠvli bra.

Forresten, et potensielt punkt nummer 12 – Ă„ skrive opp de 10, nei 11 tingene som gjĂžr deg lykkelig :D

Kategorier: Bare for moro
Tirsdag 24. Mai 2011

My new heroine

Skriv en kommentar

Det hele startet med at samboeren min gjorde noe ulovlig med den ene konsollen sin (han er sexy nĂ„r han gjĂžr ulovlige ting med duppedingsene sine) slik at vi med litt knot kunne spille gamle nintendospill pĂ„ nevnte konsoll. SĂ„ bestilte han noen deler fra Kina som gjorde det enda lettere Ă„ spille gamle nintendospill. “Chrono Trigger, det er noe for deg, vettu!” sa han, og plutselig var jeg mesmerized. Det eneste jeg visste om RPG-genren for dataspill fĂžr dette var at det var vanlig Ă„ typisk ha en fysisk sterk person, Ă©n som brukte magicspells og en som var healer, sĂ„nn i World of Warcraft og sĂ„nn. Jeg skjĂžnte at man utviklet figuren(e) sine i en retning, fordi du umulig kan vĂŠre alt i sĂ„nne spill. Men at det var sĂ„ sinnsykt gĂžy hadde jeg aldri trodd slĂŠsj fĂ„tt med meg.

Etter Chrono Trigger (til min store skuffelse) var ferdigspilt, tok det litt tid (sĂžrgetid?) fĂžr jeg plukket opp Final Fantasy VI (ogsĂ„ kalt “Final Fantasy III” i USA) til SNES (Super Nintendo).

Final Fantasy VI

FF6, som vi kan kalle det, er utviklet mer eller mindre av det samme teamet som laget Chrono Trigger, og er NESTEN like bra som sistnevnte. Men det som er moro med FF-serien er at selv om det som regel er nye figurer i hvert spill, er det mye som gĂ„r igjen. Navn pĂ„ vĂ„pen, spells og lignende er forholdsvis like – om de bytter navn finnes det altsĂ„ gjerne en forgjenger.

 

SÄ derfor var det ekstra morsomt da jeg plukket opp Final Fantasy XIII til XBOX 360, at jeg kjenner igjen mye av greiene nÄ. Pluss at jeg forstÄr kampsystemet mer intuitivt (selv om det mÄ sies at kampsystemet i FF13 er noe ulikt det i FF6).

Og her kommer liksom hele poenget med dette innlegget: Lightning. (Eller Raitoningu som det blir pĂ„ japansk, haha. De har jo ikke l.) For ei dame. Tidligere FF-heltinner (nĂ„ mĂ„ det sies jeg ikke kjenner alle) har i mine Ăžyne vĂŠrt litt sĂ„nn… for snille. Nesten litt offer-ish. For all del, Terra Bradford, Celes Chere og Yuna var kule nok de, men Lightning er sĂ„nn passe smĂ„-sur. Hun er overhodet ikke flawless, hun gjĂžr sine feil, men hun har likevel et hjerte. Dessuten faller hun veldig lett inn som en kommandant av gruppa, det virker overhodet ikke pĂ„tvunget at “nĂ„ mĂ„ vi ha en damesjef”. (SĂ„ kan det ogsĂ„ nevens at jeg tror jeg er litt forelska i Fang, men det fĂ„r sĂ„ vĂŠre.)

Heldigvis driver de nÄ og utvikler en oppfÞlger til FF13. Og jepp, det blir ikke hetende FF14, fordi det finnes fra fÞr. NÄr man lager oppfÞlgere til FF-spillene, heter de gjerne, som i dette tilfellet, Final Fantasy XIII-2. Tunga rett i munnen her, altsÄ. Lightning skal vÊre hovedpersonen her ogsÄ, sÄ for min del er det lÞp og kjÞp. Men fÞrst mÄ jeg og mannebeinet bli ferdig med 13, og vi har akkurat kommet til den delen i spillet der man kan begynne Ä bestemme litt selv, sÄ nÄ mÄ vi bare krangle oss fram til en taktikk vi er enige om.

SÄ mÄ det ogsÄ nevnes at det er driiiitsmart av meg Ä begynne med dette midt i eksamenstida, men sÄnn er det jo alltid.

Kategorier: Nerding, PopulĂŠrkultur
Fredag 13. Mai 2011

Og det tok bare 12 min Ă„ installere!

Skriv en kommentar

Positivt fĂžrsteinntrykk dette.

Kategorier: Bare for moro
Onsdag 4. Mai 2011

BarfotlĂžping (jeg kaller det vel forfotlĂžping nĂ„) – del 3

8 kommentarer

Da var vi ute og lÞp igjen for noen dager siden. Min lille, lille runde pÄ ca 2 km. Tar det rolig i starten sÄ beina fÄr vent seg til den nye belastningen.

Konklusjon: IKKE STØL I ANKLENE DAGEN ETTER! Ser ut som jeg allerede bygger muskler pĂ„ de riktige stedene, hurra hurra! Og jeg lĂžp pĂ„ forfoten hele runden – med unntak av de gangene jeg mĂ„tte stoppe og gĂ„ litt etter Ă„ ha lĂžpt opp et par hĂŠlvettes oppoverbakker (kondisjon still needs work).

Jeg prĂžvde ogsĂ„ Ă„ lĂžpe litt hurtig pĂ„ flat mark, og jeg mĂ„ si – det er sĂ„ sinnsykt Ăžkonomisk Ă„ lĂžpe pĂ„ denne mĂ„ten. Man orker sĂ„ mye mer, man flyr liksom avgĂ„rde i et tempo som jeg fĂžr nesten mĂ„tte halvveis spurte for Ă„ greie Ă„ oppnĂ„. Om jeg bare fĂ„r trent opp bein og kondisjon over sommeren, sĂ„ skal jeg jaggumeg gruse 21-kilometeren. Herregud, jeg har begynt Ă„ like Ă„ lĂžpe. MEG! Som absolutt hatet lĂžping (da var det vel heller jogging) fĂžr. Jeg likte Ă„ danse jeg. Og styrketrening. Aldri lĂžping. Og nĂ„ digger jeg det.

3. juni er jeg ferdig med eksamen. Da er det ikke lenge til jeg fyller (ohyeah!) 30 Är. I 30-Ärsgave til meg selv skal jeg kjÞpe meg forfotsko. Jeg skal bruke tid og MASSE penger pÄ Ä finne et par bra sko. Google, teste, synse. Og sÄ kjÞpe.

<3

Kategorier: Trening
Tirsdag 26. April 2011

Anti-consentration Kitteh

Skriv en kommentar

Her skal jeg sitte!

Kategorier: Hverdagsliv
Søndag 24. April 2011

Hva er det med denne treninga?

Skriv en kommentar

Grunnet… nei jeg skal ikke begi meg inn pĂ„ unnskyldninger. Jeg har trent lite i det siste fordi jeg ikke har hatt lyst. Ikke prioritert det. Ikke sett vitsen. Og egentlig har det vĂŠrt helt greit. Men jeg vet jo at det er noe med denne treninga, etter Ă„ ikke ha trent pĂ„ en stund begynner jeg liksom Ă„ huske at jeg syntes jo det var jĂŠvli all right da jeg holdt pĂ„ som verst, sĂ„ det ender som regel opp med at jeg tar med meg treningstĂžyet og stikker pĂ„ gymmen.

SĂ„nn som i dag. Lenge siden jeg var pĂ„ en gruppetime. Jeg har utsatt det i det lengste. SĂ„ kommer jeg inn pĂ„ senteret, inn i salen, finner i (pingle)manualer, stepkasse og sĂ„ videre. SĂ„ starter timen. Jeg merker at det er en stund siden sist, men det gĂ„r greit, men jeg vet at jeg kommer til Ă„ bli stĂžl da jeg ikke har tatt knebĂžy pĂ„ en stund (disse musklene har visst bestemt seg for Ă„ sitte pĂ„ uansett hvor mye jeg forsaker dem; greit for meg!) og dette er ikke en gang “ordentlige” knebĂžyer, bare sĂ„nne med kroppsvekt.

Og etter ti minutter innser jeg det. Jeg vet ikke hva det er, kan ikke sette ord pÄ det. Det fÞles bare rett og slett jÊvli forbanna bra.

Etter timen er jeg passe rosa i trynet (sÄnt skjer nÄr man har vÊrt treningssÞlibat pÄ en stund, kun avbrutt av noe lÞping), tÞrst og beina er tunge Ä fÄ opp trappa. Men likevel er jeg sÄ ufattelig, ufattelig fornÞyd!

Innimellom er det greit Ä ikke kunne sette ord pÄ ting. Det liksom bare er. I sin mest primitive form. Man kan like det.

Kategorier: Trening
Søndag 17. April 2011

Barfotlþping – to dager etter

Skriv en kommentar

Ramler bare innom for Ä si: Au. I musklaturen pÄ sidene av ankelen. Og litt Þverst i leggen. StÞÞÞl! MÄ tydeligvis bygge opp forsiktig. LÞpetur utgÄr i dag.

Men da har jeg hvertfall gjort noe riktig!

Kategorier: Trening
Lørdag 16. April 2011

BarfotlĂžping – en slags anmeldelse

4 kommentarer

I forrige bloggpost nevnte jeg noe om at jeg hadde lyst til Ă„ teste ut denne sĂ„kalte barfotmĂ„ten Ă„ lĂžpe pĂ„. Teknikken gĂ„r ut pĂ„ at istedenfor Ă„ lande pĂ„ hĂŠlen og “rulle” foten gjennom hvert steg, sĂ„ “faller” man framover i hvert steg ved Ă„ helle mer framover i steget og lande lenger frampĂ„ foten. PĂ„ denne mĂ„ten vil man flytte belastningen lenger fram i kroppen og utnytte kroppens naturlige stĂžtdemping.

PĂ„ engelsk kaller man det “pose running” (vet ikke om det er direkte oversatt til “barfotlĂžping”, men det er noe av det samme jaffal), og under her er en veldig god video jeg synes illustrerer forskjellene fint. I tillegg kan man se teknikken demonstrert ved Ă„ se hvilken som helst video av langdistanselĂžpere pĂ„ friidrettsbane.

I gĂ„r, pĂ„ min (er meningen skal bli) vanlige joggetur, prĂžvde jeg ut denne teknikken litt. Hofta i ro og litt tiltet fram, lande pĂ„ framparten av foten, bruke kroppens naturlige stĂžtdemping. Og jeg mĂ„ si, det fĂžles faktisk mindre anstrengende! Tyngre til leggene og andre muskler man ikke er vant til Ă„ bruke, og jeg merket at jeg “ramlet bakpĂ„” og lĂ„nte stĂžtdemninga i hĂŠlene pĂ„ skolene nĂ„r jeg ble sliten (spesielt i oppoverbakker) men til Ă„ lĂžpe pĂ„ ca flatmark var dette en helt ypperlig mĂ„te Ă„ lĂžpe pĂ„. Jeg kjente jeg ble mindre stiv i hoftene av det (noe jeg veldig lett blir pĂ„ asfalt), og det fĂžltes mye mer naturlig ut for kroppen.

Det er dog verd Ä nevne at jeg tror dette er en teknikk man skal vÊre forsiktig med Ä utforske om man ikke sÄ veldig kroppsbevisst. Jeg har danset mye (mest barfot/ med sokker) og kjenner derfor kroppen min relativt godt. Jeg kan bevisst aktivere eller la vÊre Ä aktivere muskler, og kjenner nÄr jeg begynner Ä jukse.

Jeg har lyst til Ä teste dette ut litt mer pÄ vanlige joggesko pÄ litt mer flatmark (det er veldig mye opp og ned rundt der jeg bor), fÞr jeg eventuelt kjÞper sko med lavere hÊl og mindre demping. Jeg tror nemlig det er noe i dette. Det er jo ikke en ny teknikk, langt derifra, menneskeheten har jo lÞpt pÄ denne mÄten stÞrsteparten av den tida vi har vÊrt pÄ jorda. Pluss at idrettsutÞvere bevisst lÞper slik.

Hmm. Hmm! Dette blir interessant! Oppdateringer vil fĂžlge!

Kategorier: Trening
Onsdag 13. April 2011

OMG

5 kommentarer

Finally did it. 148,5 lbs (“pounds”) tilsvarer 67,3 kg. Det betyr at jeg har kommet under den magiske grensa jeg ville nĂ„, den pĂ„ 150 lbs. (Like over der et sted ville markert Down 20 pounds with Starbuck, og det har jeg jo nĂ„ oppnĂ„dd og vel sĂ„ det.) Det betyr ogsĂ„ at jeg nĂ„ grĂžft regnet har en BMI pĂ„ 24. Hvordan jeg gjorde det? Periodisk faste og massssse grĂžnnsaker istedenfor annen mat. Kostholdet har vist seg for meg Ă„ vĂŠre 90%.

30”-bukser, som var mĂ„let, er jeg allerede godt inn i, jobber nĂ„ videre for en 29”. Kanskje skal vi lavere ogsĂ„. GĂŠrning, tenker du nĂ„. Men jeg har faktisk mer Ă„ ta av. Og ikke har jeg kommet skikkelig i gang med lĂžpesesongen heller.

SĂ„ mĂ„ vi sette oss et nytt mĂ„l, da. Det fĂžrste mĂ„let er Ă„ fĂ„ opp kondisen igjen. MĂ„let er minimum 10 km pĂ„ Oslo Marathon 2011. Jeg har begynt Ă„ se sĂ„vidt pĂ„ hva det vil kreve av trening Ă„ klare 21 km, og det fĂžrste jeg mĂ„ ta tak i er kondis, sĂ„ lĂžpestil. Jeg har litt lyst til Ă„ prĂžve en av disse tynnsĂ„le-skoene og se om jeg klarer Ă„ lĂŠre meg Ă„ lĂžpe pĂ„ dem. Pratet litt med mannen til en venninne av meg om det i gĂ„r, og han sier at nĂ„r man fĂžrst har bygget muskler og lĂŠrt seg teknikken, sĂ„ er det en mye mindre anstrengende mĂ„te Ă„ lĂžpe pĂ„, fordi man ikke blir liggende like bakpĂ„ som nĂ„r man bruker sko med demping i hĂŠlen. Nuvel. FĂžrst og fremst er mĂ„let Ă„ klare Ă„ lĂžpe opp en lang bakke igjen…

Og hva angÄr kiloene? Hmm. Skal vi ned til 65? Jeg tror vi skal det. Det tror jeg absolutt vi skal.

Kategorier: Trening
Torsdag 7. April 2011

Vinterbeitet er offisielt over…

2 kommentarer

…sĂ„ jeg tok meg en joggetur. Jeg visste det kom til Ă„ bli tungt, varmt og at lungene mine kom til Ă„ fĂžles ut som de var store som erter, men det jeg ikke forventet meg var at det skulle skje noe rart med det ene kneet. Det kjennes ut som en slimpose eller noe som ble mektig irritert, og det irriterer meg.

Om jeg sitter ned en god stund og sÄ reiser meg, er det helt fint i noen skritt. Men sÄ kjenner jeg det igjen. JÊvli annoying. Noen som har hatt det sÄnn fÞr?

Jeg fĂ„r begynne Ă„ trene styrke igjen – det er visst det som funker best, og ikke dette joggesko-tĂžyset. Err neida. Planen er Ă„ lĂžpe hvertfall 10 km pĂ„ Oslo Marathon i Ă„r ogsĂ„, sĂ„ nĂ„ fĂ„r det kneet bare se til Ă„ bli bra igjen. Jeg mĂ„ ut pĂ„ asfalten igjen!

Note to self: Fra nÄ av gÄr du i nedoverbakkene til du er i sÄnn nÄgenlunde form igjen.

Kategorier: Trening
Onsdag 6. April 2011

Jeg ville bli brannmann nÄ er jeg det kthxbai

Skriv en kommentar

Jeg har vÊrt med med pÄ intervjuprosesser ved ansettelse av nye folk, sÄ jeg vet selv hvor ufattelig vanskelig det er Ä stille de riktige spÞrsmÄlene til en kandidat. Ergo kan jeg tenke meg at de som driver BARE med rekruttering HR-arbeid hadde bli rimelig sinnsforvirra om de ikke hadde hatt noen regler Ä jobbe etter. Skal man klare Ä sÄnn ca finne den riktige personen til en jobb (og den riktige jobben til en person!) mÄ man ha noen verktÞy for Ä kunne sortere ting.

De fleste som jobber liker ting som er klart for dem. Ting man kan fĂ„ raskt unna. “Oi, det gikk jo fort! SĂ„ bra, det var cash kjapt inntjent. Bra, da kan jeg gĂ„ videre til neste oppgave.” Jeg kan se for meg at cash-fort-tjent-varianten innen rekrutteringsarbeid er kandidater som framstĂ„r som klare. Jeg har villet blitt brannmann siden jeg som 5-Ă„ring i barnehagen satt og glante pĂ„ brannbilene utenfor brannstasjonen ved siden av. Da jeg var verdig med videregĂ„ende gikk jeg rett i lĂŠra og tok sikkerhetskurs og ble nettopp – brannmann. Etter dette har jeg jobbet tre Ă„r hos Brannstasjon A, der jeg har gode referanser, sĂ„ fire Ă„r hos stasjon B, og nĂ„ skal jeg flytte med familien og trenger jobb i Andeby. Bland inn litt lett rekrutteringsarbeid (en personlighetstest eller lignende) med gode referanser, samt en brannstasjon C i Andeby som trenger folk, og wham. Lett arbeid.

Jeg tar vel ikke feil at dette er drÞmmejobben for de fleste HR-folk. AltsÄ, alle liker jo en utfordring i ny og ne, men det beste mÄ jo vÊre nÄr opplegget ser rimelig opplagt ut, for Ä si det sÄnn.

Derfor er det sikkert jĂŠvli frustrerende nĂ„r det kommer en person som har gjort alt mulig. Nei du skjĂžnner, da jeg var liten ville jeg bli veterinĂŠr som alle andre. SĂ„ ville jeg bli gitarist. SĂ„ gikk jeg tegning, form og farge. SĂ„ tok jeg allmenn pĂ„bygning. SĂ„ ble jeg sykepleier. SĂ„ jobbet jeg som lĂŠrer. SĂ„ tok jeg realfag. SĂ„ ble jeg jurist. De siste to Ă„rene har jeg jobbet som Daglig Leder i en klesbutikk. PĂ„ fritiden har jeg stĂ„tt snowboard i ti Ă„r, men nĂ„ liker jeg heller sykling, badminton og Ă„ spille Word of Warcraft. Åh, ogsĂ„ var jeg med i matteklubb som barn.

HĂŠ, tenker du nĂ„. Hva faen gjĂžr jeg med denne kandidaten – som i tillegg Ăžnsker seg jobb pĂ„ kontor innen varehandel?

Muligens vil denne kandidaten bare vĂŠre “smart nok” til Ă„ utelukke mye samt trekke fram essensielle ting personen har gjort, ting som underbygger det denne kandidaten faktisk Ăžnsker Ă„ gjĂžre framover. Det gjĂžr at rekrutteringspersonen ikke tenker “jemini, du aner jo ikke hva du vil!” og bare hiver CVen i sĂžpla.

Men, med denne nye innskrenkede CVen, sĂ„ kommer kandidaten forsĂ„vidt inn pĂ„ intervju til nettopp varehandel, og kanskje inn til enda ett intervju – og sĂ„ begynner man Ă„ grave i fortida til denne personen. “Hvorfor gikk du tegning, form og farge? Er ikke det mer kreativt? Var det dĂ©t du egentlig ville bli da du ble liten, er det kanskje det du innerst inne vil gjĂžre?” SĂ„ kan kandidaten sitte og forsvare alt man vil at “jammen det er jo nettopp fordi jeg har vĂŠrt innom sĂ„ mye at jeg vet hva jeg vil gjĂžre nĂ„!” Rekrutteringspersonnel liker Ă„ se pĂ„ hva du har gjort mer enn hva du vil gjĂžre nĂ„, fordi det er dette som er den praktiske erfaringa di. Dette er hva du kan. Hva man brenner for og virkelig vil gjĂžre (noe jeg mener spiller en stor rolle nĂ„r det gjelds Ă„ yte maks pĂ„ arbeidsplassen) blir mindre viktig i sammenhengen.

HR-arbeid generelt er kjempevanskelig, og det er lett Ă„ drukne i alle signalene som kommer fra en kandidat. Men problemet er at det hjelper ikke hvor tydelig man enn er som kandidat om folk likevel er opptatt i fortida di. Hvem du er som person. Hvem de mener du egentlig er.

Det kan bli et problem for oss som er litt for nysgjerrige pÄ nye ting. Men forhÄpentligvis bruker arbeidsgivere magefÞlelsen ogsÄ nÄr de ansetter. Og magefÞlelse skal man ikke kimse av.

Kategorier: Arbeidsliv
Mandag 4. April 2011

Jeg – en splittet personlighet?

2 kommentarer

Jeg er nÄ per deff student, og da gÄr jeg ikke av veien for Ä slenge inn en sÞknad nÄr jeg ser en jobb som ser interessant ut. Det betyr at jeg har vÊrt innom et rekrutteringsbyrÄ og blitt personlighetstestet. Dette er ikke fÞrste gang, og selv om testene gjerne varierer etter hvert som man blir eldre, kan jeg jo se likhetstrekkene.

En av de stĂžrste kritikkene mot personlighetstesting er at man gjerne spiller forskjellige roller etter hvilken crowd man er sammen med. Dette er noe jeg husker vi snakket om i Livssyn pĂ„ barneskolen. Dette med at man har et “id”, et egosentrisk jeg, og sĂ„ har man sirkler som gĂ„r utover for hvor langt ut man beveger seg. Den neste etter “id” er gjerne famile, sĂ„ kanskje skole, sĂ„ lokalsamfunn og sĂ„ videre. (Om jeg ikke husker feil er vel dette Freud, noen fĂ„r rette meg her.)

Jeg ser derfor gjerne pĂ„ meg selv som “nĂ„ er jeg pĂ„ jobb” nĂ„r jeg tar sĂ„nne tester. De fleste jeg snakker med sier de er forskjellig hjemme og pĂ„ jobb, sĂ„ den pĂ„standen burde ikke vĂŠre ukjent for de fleste. Det betyr at jeg kan komme ut som en kyniker, men jeg kan ikke akkurat si at jeg ser at jeg har sĂ„ mye psykopatiske trekk, egentlig. De som kjenner meg sier derimot at jeg er ganske samvittighetsfull og glad i folk. Men nĂ„r jeg ikke sĂžker jobb innen omsorgsyrker, sĂ„ er det vel ikke noen fordel at det skriker “fĂžlelser” pĂ„ testen min? Og det er heller ikke slik jeg liker Ă„ ha det pĂ„ jobben, altsĂ„ at man sitter og grĂ„ter og trĂžster hverandre (ok nĂ„ tar jeg i max her) men jeg synes det er ok Ă„ ha et profesjonelt forhold pĂ„ jobben. Det gjĂžr det lettere Ă„ ta kritikk, lettere Ă„ takle nĂ„r folk blir usaklige over telefon, lettere Ă„  bli streng om man absolutt mĂ„. Dessuten er jeg ikke noe “people-person” privat likevel. Jeg elsker Ă„ bli kjent med nye folk, men jeg har ikke tjue nĂŠre venner.

Men, det er jo likevel lov Ä spÞrre en arbeidstaker om hvordan man er privat. Og nÄr jeg blir stilt det spÞrsmÄlet i jobbsammenheng blir jeg litt usikker pÄ hva jeg skal svare, for jeg skjÞnner at folk er nysgjerrige, men har det egentlig noen relevans?

Etter Ä ha grublet litt pÄ det har jeg kommet fram til noen punkter som kanskje sier noe om meg personlig. Ting som ikke kommer fram pÄ jobben (fordi ingen egentlig har bruk for det), men som likevel er der.

  • Jeg var veldig kreativ som barn og hadde stor fantasi. Jeg laget tegneserier og skrev noveller og elsket Ă„ drĂžmme meg bort. Innimellom tar jeg fram den siden og skriver lange, kjedelige noveller som bare samboeren min orker lese. Noen ganger skriver jeg dem pĂ„ engelsk for Ăžvelsens skyld.
  • Jeg spilte fiolin i Ă„tte Ă„r (og sluttet til min mors forergrelse). Dette har jeg igjen for ved at jeg griner som en fjott til et godt klassisk stykke, bĂ„de… ja, klassisk og moderne (Danny Elfman, herregud!) samt at jeg elsker Ă„ gĂ„ i operaen (og griner gjerne der ogsĂ„.)
  • Jeg har danset klassisk ballett i flere Ă„r, samt andre former for dans, og setter spesielt pris pĂ„ musikk i forbindelse med det.
  • Generelt liker jeg Ă„ utfolde meg fysisk, og har flere gang spydd under trening (for sĂ„ Ă„ fortsette). Sender du meg ut pĂ„ skitur prĂžver jeg Ă„ gĂ„ opp alle bakkene fĂžrst. (Men jeg stinker pĂ„ Ă„ stĂ„ nedover.)
  • Jeg er oppvokst med aleneforsĂžrger (min mor) og er derfor kanskje over snittet opptatt av likestillings og kjĂžnnsrollemĂžnsterspĂžrsmĂ„l.
  • Jeg elsker Ă„ pusle med ting, og kan vĂŠre irriterende tĂ„lmodig. (Ikke like tĂ„lmodig som samboeren min, men det tror jeg ingen er. Han kunne skrudd pĂ„ en dings i tre dĂžgn i strekk.)

SĂ„ da tror jeg at jeg har noe jeg kan ta fram neste gang noen spĂžr meg.

Kategorier: Arbeidsliv
Lørdag 12. Mars 2011

GjĂžr som jeg sier, derfor fordi

Skriv en kommentar

“Det virkelige problemet i disse familiene var imidlertid at foreldrenes atferd var inkonsistent – det vil si at deres uttalte verdier ikke var i overensstemmelse med deres atferd.”

Igjen sĂŠrdeles interessant lesning fra Jesper Juul. Han sier her at ved undersĂžkelser gjort pĂ„ familier der konklusjonen som ble gjort var at barn trengte mer grensesetting, var heller problemet at barna hadde problem med Ă„ navigere seg fram i verden fordi “knaggene” de hadde Ă„ forholde seg til hele tiden ble endret.

Barn er blĂ„kopier av de voksne. Som han ogsĂ„ sier, “Resten av det faglige miljĂžet har lenge visst at barns oppfĂžrsel (bĂ„de den snille og den slemme) er barnets ufrivillige reaksjon pĂ„ det systemet barnet lever i (familie, barnehage, skole, lokalsamfunn og liknende).” Dette synes jeg er utrolig godt sagt. Barn er “programmert” til Ă„ kopiere de voksne, bĂ„de bevisst og underbevisst. Det er slik vi fra naturens side er utstyrt for Ă„ kunne lĂŠre Ă„ overleve. Barn Ăžnsker seg stabilitet, men det er fordi man Ăžnsker Ă„ forstĂ„ verden, slik at de kan navigere seg best fram i den. Vi vet jo alle at “ikke gjĂžr som jeg gjĂžr, gjĂžr som jeg sier” ikke fungerer. Og det er her Jesper Juul har det gode poenget – det hjelper ikke om du setter leksetider, leggetider og insisterer pĂ„ tannpuss sĂ„ lenge du selv portretterer et menneske uten leveregler og moral. Barn har Ăžrer pĂ„ stilk og er eksperter pĂ„ Ă„ plukke opp fĂžlelser fra mennesker rundt dem. Dersom du baker muffins og ler i tre timer og sier “ja nĂ„ har vi det hyggelig, dere!” for sĂ„ Ă„ legge deg tidlig mens du glaner tomt ut i rommet – hvilken del tror du ungene fĂ„r med seg?

Jeg tror man skal vĂŠre sĂ„ ĂŠrlig som mulig sĂ„ langt man klarer det, og det gjelder ved de fleste aspekt av livet. Du gjĂžr kanskje heller ungene en bjĂžrnetjeneste ved Ă„ dekke over alt som er vondt. Barn er i stand til Ă„ forstĂ„ det mest komplekse, kanskje pĂ„ en bedre mĂ„te enn vi selv er det. Å stĂ„ hardt pĂ„ krava bare for Ă„ gjĂžre det, bare fordi x antall fagpersonnel har uttalt det, skal man alltid vĂŠre forsiktig med Ă„ gjĂžre. For noen Ă„r siden kunne man bare spise 1,5 egg om dagen, alt annet var skadelig. I dag er det helt ok. Det finnes trender innen ethvert fagomrĂ„de, ogsĂ„ innen barnepsykologi og barnevern.

Kategorier: Lesestoff
Onsdag 9. Mars 2011

Å lére av en engelskmann

Skriv en kommentar

En av fordelene med jobben jeg har hatt i over et Är nÄ, er at jeg mÞter veldig mange utenlandske instruktÞrer. De er hos oss gjerne i en uke i slengen, og pÄ de fem dagene de er her, rekker de Ä bli ganske husvarme. Jeg forhindrer dem jo selvsagt ikke der, jeg liker Ä skravle i vei pÄ engelsk, det er jo slik man lÊrer sprÄk.

En av dem jeg har bitt meg mest merke i, er en kjempesÞt engelskmann som ikke lenger bor i England, men som ikke har blitt mindre britisk av den grunn. Engelskmenn er som de fleste vet, svÊrt opptatt av te. I Norge er te sÄnne smÄ poser med noe tÞrt oppi som vi slenger i en kopp og tÞmmer varmtvann over, fÞr vi sÄ dynker ned med sukker. Det fascinerer meg stadig hvordan vi tror at alt er likedal overalt i verden. For denne instruktÞren er nemlig te ikke bare te.

For det fĂžrste mĂ„ vannet vĂŠre varmt. Skikkelig varmt. Hvor mange ganger har du ikke slĂ„tt av vannkokeren lenge fĂžr den ville slĂ„tt seg av av seg selv? NĂ„ fĂ„r det jaggumeg vĂŠre varmt nok, tenker du og tĂžmmer vannet over i koppen – gjerne etter at du har lagt teposen oppi.

Den riktige mÄten Ä gjÞre det pÄ, er at vannet  minst skal vÊre 110 grader. Helst skal du ogsÄ gjÞre som med den berÞmte pannekaka; du skal bruke den fÞrste delen av vannet til Ä varme koppen, og sÄ skal du helle vannet du skal drikke over i koppen. Det er fÞrst nÄ du skal putte teposen oppi, og la den trekke i 2-3 minutter. De lÊrde taimer dette pÄ sekundet for Ä fÄ riktig smak.

Det er tillatt med litt sukker, og det har jeg forstÄtt ikke er sÄ kritisk nÄr du tar i. Men melk. Melk er et eget kapittel for seg selv. TÞmmer du den kalde melka rett oppi den varme teen, brenner den seg nemlig, og det kan vi ikke ha noe av. Helst skal melka varmes, sÄ tÞmmes forsiktig oppi etter at teen har fÄtt kjÞlt seg ned litt.

Da har jeg ikke en gang nevnt selve teen. Og en ekte engelskmann drikker ikke klyper med store chunks av grĂžnn te. Ånei. Her er det bare en type som gjelder, og det er Twinings Earl Grey. Twinings, mĂ„ vite, for all del ikke Lipton. Til nĂžd Russian Grey. Den har et hint av sitron.

NĂ„r denne instruktĂžren lager te, er det som et helt lite rituale. Han fĂ„r noe fredfyllt i blikket nĂ„r han stĂ„r og rĂžrer forsiktig nedi koppen. Og sĂ„ forteller han te-historier. En gang var vannkokeren pĂ„ hotellrommet hans Ăždelagt, sĂ„ han ba om en ny “kettle”. Fordi i England sier man fortsatt “put the kettle on” selv om den kannen de en gang brukte Ă„ sette pĂ„ komfyren for lengst er blitt byttet ut med elektriske vannkokere. Men i Norge er ikke sĂ„nt godt Ă„ vite. SĂ„ da han kom tilbake til hotellet neste dag, hadde han, riktig nok, en kjele stĂ„ende pĂ„ rommet. Kokeplate hadde han ikke.

De er rare, disse utlendingene. De er noe av det jeg vil savne mest med denne jobben. Jeg drikker alltid kaffen min med melk, og hver gang jeg har tatt meg en kopp kaffe nÄ, setter jeg den til side i et lite minutt og venter til den har avkjÞlt seg litt.

I det lille minuttet tenker jeg pÄ briten og Earl Grey-posene hans. SÄ heller jeg i melken.

Kategorier: Arbeidsliv, Rant